Forbrukermyndighetene engasjerer seg

Arbeidet med klagesaker aktuelt

Dette innlegget inneholder kommentarer til et brev fra Forbrukertilsynet av 12. august 2022. Innlegget er lengre enn vanlig. Dette skyldes at det aktuelle brevet var på hele 14 side, samt at vedleggene til brevet var på hele 152 sider. Om du sjekker i brevet, vil du se at jeg hadde 14 dager på å svare.

Innholdsfortegnelse

Innledning

31. august 2022 publiserte itavisen.no og deres Trond Bie artikkelen Nordmann tar betalt for å masse-saksøke Tesla. Artikkelen tar utgangspunktet i en annen nettside, Tesla Hunger Strike, men dreier seg for det aller meste om Bilklager.no og mitt arbeid med klagesaker. Til forskjell fra mange tidligere artikler gjør Bie hyppig bruk av korrekt gjengitte sitater, noe som gjør at artikkelen skiller seg positivt ut og inneholder en hel del fakta om hva som er sagt og gjort.

Artikkelen er kort, men den favner likevel bredt og kommenterer arbeidet med klagesaker generelt. Videre er artikkelen åpen for kommentarer og om en leser gjennom disse, kan en finne en hel del interessante meninger og innspill – alt fra det saklige til grinebiterne som muligens har for lite innhold i tilværelsen.

Det eneste jeg har å utsette på artikkelen, er at det står at “Vi har kontaktet Flaaten for mer informasjon.” Jeg kan ikke se å ha mottatt noen henvendelser fra itavisen.no eller Trond Bie, noe jeg har opplyst om i en e-post av 1. september:

Jeg nevner i e-posten over at jeg samme dag som artikkelen ble publisert, hadde kontaktet itavisen.no i forbindelse med en annen sak, nemlig Dieselgate. Brevet jeg viser til er gjengitt i følgende innlegg her på Bilbloggen: Dieselgate: Brev til norske medier om Dieselgate og problemer i etterkant av oppdateringen.

Jeg mottar daglig svært mange henvendelser både via nettsiden, på telefon, e-post og gjennom ulike sosiale medier, så det kan selvsagt hende at henvendelsen fra itavisen.no har gått meg hus forbi – men jeg skal i alle fall få med meg om jeg mottar svar på e-posten over.

I kommentarfeltene finner en flere innspill fra en Terje Choi Førsund. Et kjapt søk på vedkommende, viser imidlertid at han er nestleder i Tesla Owners Club Norway, som er en dedikert fanklubb ikke bare av Tesla som bil, men også av Elon Musk som tar æren for å være mannen bak Tesla – noe han slett ikke er.

Skjermdump fra proff.no, etter å ha søkt frem Terje Choi Førsund og hans roller i norske foretak: https://www.proff.no/rolle/terje-choi-f%C3%B8rsund/dal/1035698/

Førsund uttaler seg temmelig negativt om meg i saken og om en trykker på navnet hans i artikkelens kommentarfelt, ser en også at han har uttalt seg temmelig negativt om Tesla Hunger Strike. Han er tross alt nestleder i Tesla Owners Club Norway, så det er vel ikke så overraskende.

Det er egentlig interessant at Tesla og deres Elon Musk nærmest har en gudestatus for mange av disiplene. Dette er noe jeg har merket meg ved flere anledninger over flere år. Særlig, selvsagt, når jeg går i bresjen for å rydde opp i feil og mangler som rammer mange Tesla-eiere. Det er som å stikke hånden i et vepsebol – nesten like ille som å uttale seg kritisk til at lærerne streker (noe jeg kom til å gjøre for noen år siden – du verden for et sirkus..).

Førsund har imidlertid med noe matnyttig, nemlig en lenke til et brev fra Forbrukertilsynet, rettet til Bilklager:

Brev fra Forbrukertilsynet

Nestleder i Tesla Owners Club Norway, Terje Choi Førsund, har kommet med noen syrlige kommentarer i forbindelse med itavisen.no sin artikkel Nordmann tar betalt for å masse-saksøke Tesla. En temmelig interessant opplysning, var imidlertid Forbrukertilsynet sitt brev til Bilklager av 12. august 2022. Førsund lenker til brevet i en av sine kommentarer, som tydeligvis er gjort offentlig tilgjengelig fra Forbrukertilsynet sin side. Jeg vet ikke om dette er vanlig praksis fra tilsynets side. TRYKK HER for å lese brevet. Brevet er også gjengitt under:

Brev fra Forbrukertilsynet 12. august 2022

Under kan du lese brevet fra Forbrukertilsynet. Mine kommentarer til brevet følger like etter.

Nestlederen i Tesla Owners Club Norway lenker til brevet i forbindelse med en meningsutveksling med en Balaklava i kommentarfeltet under artikkelen:

Sakset fra itavisen.no sin artikkel “Nordmann tar betalt for å masse-saksøke Tesla”: https://itavisen.no/2022/08/31/nordmann-tar-betalt-for-a-masse-saksoke-tesla/

Kommentarer til brevet

Brevet er som nevnt på hele 14 sider. Lise Mariann Heiskel Aas, som er juridisk rådgiver for Forbrukertilsynet og forfatter av brevet, ringte meg en eller annen gang i slutten av august – de hadde ikke fått svar på brevet. Jeg hadde ikke fått med meg brevet og leser det først i forbindelse med at jeg skriver dette innlegget. Ny frist ble satt til 9. september 2022. For å slå to fluer i én smekk, vil dette innlegget bli sendt Forbrukertilsynet som svar på brevet av 12. august.

Under følger mine kommentarer til brevet fra Forbrukertilsynet av 12. august 2022:

Riktig adressat?

Som du ser under, er brevet adressert til Bilklager AS.

Forbrukertilsynet skriver i brevet at flere har klaget på å ha mottatt SMS med informasjon om saken. I sitt vedlegg nr 7 (limt inn under), har de vist til en SMS en av klagerne har mottatt.

I teksten heter det at Dag Rune Flåten nylig har overtatt saken om at Tesla Model S (2013-16) ble nedgradert ved en software-oppdatering i 2019. Dette skjedde 14. mars 2022, da jeg overtok klagesaken fra selskapet Bilklager AS.

Forbrukertilsynet sin kommentar til vedlegg 7 er en smule artig:

Jeg tillater meg å gjenta: “Fordi påstandene fremsettes i en kort SMS, er de gitt en fremtredende plassering i markedsføringen.”

Dersom Forbrukertilsynet mener at SMSen var for kort og burde inneholdt mer informasjon, beklager jeg dette. Det var aldri meningen å sende en for kort SMS. I SMSen blir det lenket til nettsiden https://www.teslaklager.no. Dersom man trykker på denne lenken, kommer man til https://www.bilklager.no/tesla/ som altså er Bilklager.no sin presentasjon av klagesaken som er nevnt i SMSen. Siden inneholder en hel del informasjon, samt at saken blir omstendelig omtalt i Bilbloggen som også er å finne på Bilklager sin nettside: https://www.bilklager.no/bilbloggen/

Dersom jeg skulle gjengitt denne informasjonen i et mer fullstendig format i selve SMSen, er jeg redd SMSen ville blitt temmelig uleselig. Tilsynet ber meg tross alt i punkt 3.2 (omtalt lenger ned) om å påse at informasjonen presenteres på en hensiktsmessig måte. Tanken var å informere om at berørte eiere hadde mulighet til å rette krav om økonomisk kompensasjon fordi bilen deres var blitt nedgradert i etterkant av handelen.

Det er helt opplagt at jeg har rett i dette, noe som også bekreftes ved at gruppen som ligger foran oss i løypa først vant frem i forliksrådet gjennom en fraværsdom mot Tesla og ble tilkjent 136.000 kroner per bil, for deretter å vinne frem på nytt etter at Tesla mente de ikke hadde fått med seg saken og derfor ikke stilte i forliksrådet første gang. Andre gang vant kundene også frem og ble nå tilkjent 130.000 kroner per bil.

Det beste hadde naturligvis vært om Forbrukertilsynet, Forbrukerrådet eller NAF hadde tatt seg bryet med å informere de berørte om hva de har krav på og hvordan de kan gå frem for å rette kravet og motta sin rettmessige kompensasjon. De mottar flere hundre millioner kroner i året nettopp for å bistå forbrukere. Dersom de hadde gjort jobben sin, ville det ikke vært behov for en tjeneste som Bilklager.no.

I og med at Forbrukertilsynet mener at jeg kommer med påstander, vises det til følgende lenker:

Brevet fra Forbrukertilsynet er signert av fungerende avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet, Mats Bjønnes e.f. og juridisk rådgiver Lise Mariann Heiskel Aas. Ifølge hennes LinkedIn-profil, fikk hun i 2015 mastergrad i Rettsvitenskap og i 2018 master i jus. Før den tid, hadde hun et årsstudium i sosialantropologi. Ellers viser hennes Facebook-side at hun har brukt det ukrainske flagget i profilen sin siden 25. februar 2022.

Dette har vel ikke noe med saken å gjøre, men jeg måtte grave litt, fordi jurister og advokater er som kjent utdannet i å bruke lovverket for å vinne saker. Deres arbeid handler ikke om å følge lovverke, men bruke det. Bruke, som i å vri og vrenge. Det at målet helliger middelet er et gammelt ordtak som kommer nettopp fra dette miljøet.

I brevet brukes ordet påstand flere steder og dette ordet er fylt med juridisk betydning, noe Wikipedia forklarer under:

Ved å få meg til å fokusere på selve SMSen og ikke innpakningen, nemlig at den vises til som en påstand, kan jeg lett gå i en juridisk felle. Som nevnt er det nettopp slike ting de godt betalte juristene og advokatene er utdannet i.

Jeg vil hevde at mottakeren i SMSen informeres om vedkommende har muligheten til å kreve penger tilbake fra Tesla, samt at det informeres om at jeg nylig har overtatt saken (dette skjedde 14. mars 2022) og at jeg har vunnet mot Tesla tidligere.

TRYKK HER for å lese om sakene jeg har vunnet, eventuelt gå inn på følgende lenke: https://dagruneflaaten.com/sakene-vi-vant/

Mer informasjon om arbeidet kan du få ved å gå på Amazon og lese bøkene som dokumenterer arbeidet. Særlig boken Kundene forteller kan være interessant, da den er fylt med vitnesbyrd fra folk jeg har hjulpet til å få tilbake over 500 millioner kroner.

TRYKK HER for å lese mer om bøkene, eller gå inn på følgende lenke: https://dagruneflaaten.com/boker/

Hvorfor alt dette skriveriet om nevnte SMS?

Jo, fordi det i SMSen står at Dag Rune Flåten har overtatt arbeidet med klagesaken. Hvem kan han ha overtatt det fra? Jo, selvsagt Bilklager AS. Dermed kommer jeg tilbake til selve overskriften for denne kommentaren: Riktig adressat? Brevet er ment sendt Bilklager AS, men er i stedet sendt meg, Dag Rune Flåten, som kjører klagesakene i regi av nettsiden og tjenesten Bilklager.no.

Nå har jeg allerede kommentert Forbrukertilsynets vedlegg 7, uten å lest resten av brevet. Men allerede her ber jeg Forbrukertilsynet ta min tilbakemelding til etterretning: Dag Rune Flåten overtok arbeidet med nevnte klagesak mot Tesla 14. mars 2022. Før den tid ble arbeidet håndtert av selskapet Bilklager AS, mens det nå altså blir kjørt i privat regi av Dag Rune Flåten. Han hevder blant annet å ha hjulpet rundt 1.500 DNB-kunder med å få utbetalt over 500 millioner kroner fra banken i forbindelse med en klagesak mot DNB og et eiendomsfond de hadde – navnet var DnB NOR Eiendomsinvest og det ble senere omdøpt til Fortin.

Totalt rundt 7.000 DNB-kunder tapte flere milliarder kroner på fondet. Flåten hjalp rundt 1.500 av dem med å kreve penger tilbake og 97% av kundene hans vant frem og fikk erstatning. De som ikke klaget tapte over 70% av investeringen. De 3% av kundene sine som Flåten ikke klarte å hjelpe jobbet enten som investeringsrådgivere i DNB eller de hadde sine egne investeringsselskap – svaret fra DNB var at disse burde visst bedre. Grunnen til at han ikke hjalp flere enn 1.500 av DNB-kundene, var at DNB hele tiden advarte mot Flåten og hans Klagehjelp. Det samme gjorde mediene og forbrukermyndighetene. Forbrukermyndighetene ba til og med Advokatforeningen vurdere om arbeidet hans i det hele tatt var lovlig. Advokatforeningen undersøkte saken i alle fall ved to ulike anledninger og hver gang meldte de tilbake at alt var som det skulle. Det kom imidlertid ingen meldinger, hverken fra myndighetene eller Advokatforeningen om at arbeidet var godkjent og klarert – i stedet fortsatte flommen av kritikk og forsøk på å stanse arbeidet. Resultatet ble likevel at rundt 1.500 av DNB-kundene vant frem, mens alle de andre tapte milliarder av kroner. Arbeidet og kundenes vitnesbyrd er å finne i en serie bøker om arbeidet: https://dagruneflaaten.com/boker/

Forbrukertilsynet er en del av det offentlige og staten eier 34% av aksjene i DNB. Jeg vil be Forbrukertilsynet forhøre seg med DNB om hvor mye de utbetalte til kunder av eiendomsfondet DnB NOR Eiendomsinvest. Be dem også kommentere om det stemmer at de tilbød nyutdannede advokater engasjement for å jobbe mot Flåten og selskapet hans Klagehjelp AS i forbindelse med kundeklagene. Hvor mye endte de med å utbetale og hvor mange av kundene fikk utbetaling etter klager.

Jeg vil, i ro og mak fortsette å legge til kommentarer til innholdet i det 14 sider lange brevet fra Forbrukertilsynet og de 152 sidene med vedlegg. Dette vil legges til i det fortløpende, så kom gjerne tilbake til dette innlegget for å se etter oppdateringer.

TRYKK HER om du vil lese mer om Bilklager.no og de aktuelle klagesakene, eventuelt gå inn på følgende lenke: https://www.bilklager.no

Svaret til Forbrukertilsynet av 5. september 2022

I og med at jeg fikk oppgitt en svarfrist i brevet, samt at jeg senere per telefon ble enig med Forbrukertilsynets juridiske rådgiver Lise Mariann Heiskel Aas om å svare senest 9. september, er følgende svar sendt:

Som du kan se, stiller jeg to spørsmål i forbindelse med svaret:

  • Gjennom en avisartikkel ble jeg imidlertid gjort oppmerksom på at brevet ligger offentlige tilgjengelig og tillater meg å spørre om dette er vanlig praksis fra tilsynets side.
  • Videre lurer jeg på om det er vanlig praksis å gi 14 dagers svarfrist generelt og spesielt med tanke på omfanget på både brevet og vedleggene.

Jeg vil fortsette å gjennomgå brevet, i tillit til at Forbrukertilsynet virkelig ønsket å rette brevet til meg og mitt arbeid i forbindelse med klagesakene presentert på Bilklager.no.

Flere kommentarer til brevet fra Forbrukertilsynet av 12. august 2022

Punkt 1: INNLEDNING

Forbrukertilsynet bruker 19 ord på å forklare virksomheten sin, før de skriver følgende: For mer informasjon, se http://www.forbrukertilsynet.no.

Tilsynet var som nevnt over ( Vedlegg 7 ) negative til en SMS på 50 ord før det ble henvist til en nettside for mer informasjon, mens de selv beskriver sin virksomhet med 19 ord før de gjør det samme. Deretter følger 13,5 side med kommentarer på Bilklager.no sin virksomhet, samt 152 sider med vedlegg.

Tilsynet fortsetter med Forbrukertilsynet har på kort tid mottatt 69 klager fra forbrukere som hevder å ha mottatt elektroniske markesføringshenvendelser på SMS uten å ha avgitt et forutgående samtykke til å motta slik markedsføring.

Det at det nevnes at tilsynet på kort tid har mottatt disse klagene har trolig betydning, men det opplyses ikke om hvor lang tid det er snakk om.

Dette fikk meg til å skumme gjennom brevet, på jakt etter et svar på hvor lang tid det var snakk om. Jeg endte opp med å lese gjennom det siste punktet i brevet, og ble mildt sagt overrasket. Før jeg fortsetter, vil jeg derfor kommentere brevets punkt 5, selve avslutningen:

Punkt 5: FORBRUKERTILSYNET BER OM FØLGENDE

Punkt 5 er det siste punktet i brevet og her presterer tilsynet noe som mildt sagt er oppsiktsvekkende. Jeg begynner med å gjengi punktet i sin helhet:

5 FORBRUKERTILSYNET BER OM FØLGENDE

Vi ber dere gå gjennom alle avsnitt med tittelen «Forbrukertilsynet ber om følgende» og gjennomføre det vi ber om i de respektive avsnittene. Dere finner dette i følgende punkt: 3.2, 4.2, 5.1.2, 5.2.2, 5.3.2, 5.4.2 og 5.5.2.

Forbrukertilsynet ber om svar i saken så snart som mulig, og senest 26. august 2022.
Er dere uenig i faktum eller vår vurdering, eller ønsker ytterligere opplysninger, ber vi om at dere tar kontakt innen den samme tidsfrist.

Forbrukertilsynet gjør oppmerksom på at vi kan fatte økonomiske sanksjoner ved brudd på markedsføringsloven og angrerettloven, jf. mfl. §§ 40 – 41. Økonomiske sanksjoner kan også rettes mot personer eller selskaper som har medvirket til lovbruddene.

Med hilsen
Mats Bjønnes e.f.

fungerende avdelingsdirektør

Lise Mariann Heiskel Aas
juridisk rådgiver

Punkt 5 var altså siste punkt i breve, men tilsynet ber meg gå gjennom … og gjennomføre det vi ber om i de følgende punktene: 3.2, 4.2, 5.1.2, 5.2.2, 5.3.2, 5.4.2 og 5.5.2.

I et brev på 14 sider avslutter Forbrukertilsynet med å be meg svare på 7 ulike saker, hvor de 5 siste ikke finnes i brevet! Det finnes ikke noe punkt 5.1.2, heller ikke noe 5.2.2, 5.3.2, 5.4.2 eller 5.5.2.

Jeg får vel da bare anse at det er to saker tilsynet vil ha meg til å svare på og at disse er å finne i punkt 3.2 og 4.2.

Min morfar sa alltid Det er godt med alt som er gjort. Jeg er helt enig. I tillegg er det også godt med alt en slipper å gjøre.

Ved å ta en sjekk på punkt 4.2, kommer det nok en overraskelse. Jeg velger å gjengi også punkt 4.2 i sin helhet:

4.2 Bruk av påstander

Etter mfl. § 3 andre ledd er den næringsdrivende pålagt en dokumentasjonsplikt som
innebærer at alle påstander om faktiske forhold anvendt i markedsføringen må kunne
dokumenteres senest når markedsføringen skjer.

Dersom den næringsdrivende ikke kan dokumentere påstander brukt i markedsføringen, må
de fjernes fra markedsføringen.

Punktet er altså til informasjon om at alt en påstår må være dokumenterbart. Det er veldig fint at tilsynet tar opp dette. Så vidt jeg har fått med meg hittil, dreier brevet seg om arbeidet med klagesaker mot Volkswagen-konsernet ( Dieselgate ) og Tesla ( Software-oppdateringen i 2019 ).

Det står at påstander må kunne dokumenteres. Nå har jo Volkswagen betalt over 400 milliarder kroner verden over i bøter og erstatninger, samt at Tesla allerede er blitt dømt til å betale 130.000 kroner til andre med samme feil i Norge – saken er anket og skal i retten i januar 2023.

Ingen ting av dette er nyheter eller noe som ikke er å finne i løpet av sekunder om en velger å gjøre søk på nett.

Dermed kan jeg vel slå meg til ro med at også punkt 4.2 er dekket og at det kun gjenstår å se hva tilsynet ber om i punkt 3.2.

Til alt hell var også punkt 3.2 kort og greit. Også dette gjengis i sein helhet:

3.2 Forbrukertilsynet ber om følgende

Forbrukertilsynet ber dere gjennomgå deres markedsføring og påse at opplysningene som
gis er sannferdige, at det gis tilstrekkelige opplysninger om tjenesten dere markedsfører, at
opplysningene presenteres på en klar, forståelig, utvetydig og hensiktsmessig måte, og at
markedsføringen generelt er i tråd med gjeldende regelverk. Dette gjelder også eventuell
markedsføring som ikke er omtalt i dette brevet.

Usikker på hvorfor hele punktet var understreket, men tilsynet ber om at vi gjennomgår markedsføringen og påser at opplysningene som gis er sannferdige. Det har ikke så mye for seg å gjengi punktet en gang til, men det blir kanskje litt smør på flesk å skrive at opplysningene presenteres på en klar, forståelig, utvetydig og hensiktsmessig måte.

Jeg mener å kunne hake av at alt dette er ivaretatt. Samtidig ser jeg jo at alt dette har rom for tolkning. Om 100 personer skulle skrevet innholdet på Bilklager.no, ville en trolig sittet igjen med 100 versjoner. Dermed må jeg vel kunne si at det blir opp til en skjønnsvurdering og at budskapet etter min vurdering presenteres både klart og forståelig. Utvetydig er vel kanskje umulig å oppnå, særlig med tanke på at hver eneste person som leser teksten sitter igjen med sin versjon av innholdet. Jeg prøver selvsagt å være utvetydig i alt jeg presenterer potensielle deltakere, men det er altså både en sender og en mottaker i en kommunikasjon og en nettside kommuniserer til svært mange gjennom akkurat samme tekst.

En kunne hatt én versjon for lærere, en annen for ingeniører, en tredje for gårdbrukere og på den måten vært mer utvetydig – samtidig hadde det kanskje ikke vært hensiktmessig og en kunne sikkert endt opp med å bli opplevd som både støtende og diskriminerende for enkelte medlemmer i de i så fall opprettede gruppene.

Gjennom Bilklager.no er det etter beste evne forsøkt å kommunisere klart og tydelig, uten å trekke det ut i for lange drag. Dette tar jeg imidlertid igjen for gjennom blogginnleggene – de er stort sett for spesielt interesserte, mens selve nettsidene med grunninnholdet opplagt nok leses av lang flere. Selvsagt har vi også dem som kun leser et par av overskriftene og deretter gjør seg opp en klar mening om innholdet. Dette gjelder kanskje en hel del av oss.

Det står så at tilsynet ber oss påse at markedsføringen generelt er i tråd med gjeldende regelverk. Punktet avsluttes med at alt dette som tidligere er nevnt under punkt 3.2 også gjelder eventuell markedsføring som ikke er omtalt i dette brevet. En aldri så liten helgardering til slutt der, altså.

Det gjenstår å ta en ny runde gjennom regelverket, for å vurdere hva en skal legge til i svaret på punkt 3.2, men det meste er vel allerede tatt med.

Dermed var jeg gjennom de 7 punktene tilsynet ba meg gjennomgå og begge de 2 punktene som fantes i brevet er besvart.

Jeg stusser litt over neste siste avsnitt i brevet, hvor tilsynet får seg til å skrive følgende: Er dere uenig i faktum eller vår vurdering, eller ønsker ytterligere opplysninger, ber vi om at
dere tar kontakt innen den samme tidsfrist.

Selv synes jeg det er veldig rart å spørre om noen er uenig i faktum, men så må en ta med i betraktningen hvem som har skrevet. Hva vil en jurist kunne tenkes å mene med et så tilsynelatende absurd spørsmål? Jusleksikon.no forklarer følgende:

For en jurist er altså faktum en hendelse som fremstår som sannhet. I min verden betyr ordene faktum og sannhet det samme. En skal derfor være temmelig forsiktig med å hevde at man vet hva som er fakta i en sak, i alle fall om man ikke har satt seg godt inn i saken. Vanligvis er jeg ikke så pirkete på ord, men når de spør om jeg er uenig i faktum så blir jeg litt interessert.

Generelt kan jeg svare at jeg aldri er uenig i faktum, men at jeg slett ikke vet alt som er verd å vite og dermed i mange ting har feil tolkning og standpunkt. Over tid endres mange av disse, både til det bedre og til det verre – slik er det vel for mange av oss. Ser forresten at den filosofiske og vitenskapelige tolkningen av ordet faktum rommer min oppfatning.

Vitenskap og filosofi har alltid interessert meg, men det å aktivt bruke, vri og vrenge på et lovverk for å vinne frem med sin mening … det er ikke det at det ikke interesserer meg, det byr meg rett og slett imot. Slik sett vil det kanskje være på plass med følgende melding til tilsynet:

I og med at det finnes advokater og ikke bare dommere, må man vel kunne konkludere med at lovverket ikke lever opp til det dere krever av meg i punkt 3.2, nemlig at opplysningene presenteres på en klar, forståelig, utvetydig og hensiktsmessig måte.

Om det var slik at lover og regler var uten rom for tolkning, hadde vi slett ikke hatt bruk for advokater. Da kunne folk tatt klagene sine direkte til en dommer og saken var avgjort. En trengte i grunnen ikke dommere heller, for om lovverket var utvetydig, klart og forståelig, da visste alle svaret på ethvert juridisk spørsmål – i alle fall kunne alle enkelt søke det opp.

Så, i og med at vi har en sydende advokatbransje, må altså lovverket være utvetydig, uklart og til dels uforståelig og dermed trolig heller ikke hensiktsmessig – i alle fall ikke for folk flest.

I tillegg til å spørre om jeg er uenig i faktum, spør tilsynet om jeg er uenig i deres vurdering. Jeg har ikke fått med meg tilsynets vurdering enda, da jeg hittil har fokusert på de 7 viktige punktene tilsynet ville ha svar på. Som nevnt er begge de eksisterende punktene besvart, selv om jeg ønsker å bruke litt mer tid på punkt 3.2 for å ta en ny runde med aktuelt lovverk.

Kommentar etter én dags arbeid

Etter å ha jobbet med brevet i én dag, kan jeg konkludere med at jeg har lest gjennom deler av punkt 1, hele punkt 5 og ellers punktene 3.2 og 4.2. Til sammen har jeg vel lest 1 side av brevet. Brevet inneholder som nevnt 14 sider. Videre har jeg lest Vedlegg 7 og dermed 1 side av de 152 sidene med vedlegg.

I tillegg er det slik at tilsynet allerede i først avsnitt viser til sin egen nettside for mer informasjon.

Mitt arbeid er klagesaker. Jeg samler og hjelper grupper av mennesker og bedrifter som er rammet av et problem med å kreve og motta den kompensasjonen de har rett på.

For det første er det viktig for meg å velge de riktige sakene – de jeg virkelig har tro på at vi kan vinne. Dernest er det om å gjøre å få flest mulig av de berørte med i saken – dette for å holde kostnadene nede samtidig som jeg får hentet inn nok penger til å gjennomføre saken og i tillegg leve i tiden arbeidet tar. Til sist er det viktig at jeg vinner frem på vegne av samtlige deltakere – på den måten får jeg muligheten til å gå videre med å velge nye saker, rekruttere nye deltakere og hjelpe også dem til å få tilbake det de har rett på.

Når jeg på én dag kommer gjennom 1 av 14 sider av brevet, samt 1 av 152 sider av bevisene, er det åpenbart at gjennomgangen av dette brevet vil være svært tidkrevende. Det vil ta dager og kanskje uker. Mange ville trolig engasjert advokat for å gjennomgå brevet, i og med at det er skrevet av jurister og trolig inneholder all verdens finurligheter og språkmessige feller.

Spørsmålet mitt blir da: Hvem skal betale for dette? Om jeg ikke skal kunne arbeide på for eksempel 14 dager, fordi myndighetene ber meg lese gjennom til sammen 166 sider ( 14 + 152 ), samt hente informasjon fra nettsider og lovverk, hvordan skal jeg tjene til livets opphold i mellomtiden? Arbeidet tar gjerne ikke 14 dager, men det er åpenbart at det vil ta noen dager og dette er tid tapt både for kundene mine og meg.

Om du leste mine kommentarer til punkt 5 over, konkluderte du gjerne som meg med at brevet i sin nåværende form er redigert i stykker. Tilsynet ber meg i punkt 5 svare på til sammen 7 punkt. De 7 punktene er plassert rundt om i brevet. Problemet er at 5 av de 7 punktene ikke finnes i brevet! Det skyldes trolig at brevet er redigert etter at punkt 5 ble skrevet og at nummersettingen i brevet dermed er endret. Mitt utgangspunkt er jo brevet slik det fremstår for meg. Det er tross alt signert av en fungerende avdelingsdirektør og en juridisk rådgiver, så en skulle jo kunne ta utgangspunkt i at brevet er ferdigskrevet og at Forbrukertilsynet står inne for innholdet.

Jeg er jo nysgjerrig på hva mer brevet inneholder, så jeg kommer trolig til å jobbe meg gjennom mer av det, men det føles ikke riktig at myndighetene skal kunne pålegge deg mengder av ulønnet arbeid og at du fint må se deg nødt til å avstå fra ditt eget arbeid inntil gratisarbeidet er unnagjort.

Det er mulig de kommer seg unna med at de flere steder ber meg om å gjøre ting og ikke pålegger meg å gjøre ting. Kanskje er det så enkelt, at det er mitt valg å bruke tid på dette eller ikke. Det vil selvsagt være smart å gjøre jobben, for i siste avsnitt skriver tilsynet som følger:

Forbrukertilsynet gjør oppmerksom på at vi kan fatte økonomiske sanksjoner ved brudd på
markedsføringsloven og angrerettloven, jf. mfl. §§ 40 – 41. Økonomiske sanksjoner kan også
rettes mot personer eller selskaper som har medvirket til lovbruddene.

Om jeg ikke skriver meg ut av problemene innen fristen, vil det altså kunne komme økonomiske sanksjoner. Det får meg til å tenke på denne krigen tilsynets juridiske rådgiver Lise Mariann Heiskel Aas har tatt stilling til. Ved å ha det ukrainske flagget på profilbildet sitt på Facebook, har hun som så mange andre gjort som mediene la opp til og stilt seg bak Ukraina i denne konflikten.

Dermed er hun en av dem som støtter Vestens økonomiske sanksjoner mot Russland, som igjen har gitt oss astronomiske priser på strøm og gass, samt at matmangel ligger i horisonten.

Sanksjonene går mot Russland, en av verdens største produsenter av korn, olje og gass. Russerne renner selvsagt over av disse varene for tiden, men så har de mistet for eksempel Starbucks Coffee. I stedet må de ta til takke med den nyopprettede, russiske varianten Stars Coffee. Samme lokaler, samme varer, nesten identisk logo (se under):

De som virkelig rammes av sanksjonene, er resten av Europa og myndighetene våre gjør som best de kan for å håndtere det hele – på samme måte som de stengte ned verden da pandemien kom.

Mer om mine grublerier på min private blogg: https://dagruneflaaten.com/bloggen/

Her handler det om brevet fra Forbrukertilsynet og mine kommentarer til brevet. Mulig jeg bør publisere dette innlegget som en bok i stedet.. Men, før jeg slipper det helt … hvorfor sanksjonere varer og tjenester som eksporteres og ikke ting som importeres? Det blir som en frivillig sultestreik for å få motparten til å endre mening.

5 thoughts on “Forbrukermyndighetene engasjerer seg

  1. Keep up your good work! I’ll support you all the way. Looking forewards to a successful end of the story.

Leave a Reply

%d bloggers like this: