Dieselgate: Brev til Forbrukertilsynet med forespørsel om bistand

Dette innlegget inneholder en brevveksling med Forbrukertilsynet, med tanke på bistand overfor gruppen på 3.052 personer (i skrivende stund) som deltar i klagesaken Dieselgate.

2. september 2022, sendte jeg et brev til Forbrukertilsynet der jeg på vegne av 3.052 deltakere i klagesaken Dieselgate ba om bistand.

Bilbloggen inneholder allerede innlegg av 5. og 12. september hvor Forbrukertilsynet er nevnt, men det gjelder en annen sak. Dette brevet er altså helt separat fra den andre saken og dreiser seg om klagesaken Dieselgate og min henvendelse der jeg ber om at norske forbrukermyndigheter engasjerer seg på forbrukernes vegne.

I og med at tilsynet i ettertid har gjort meg oppmerksom på at alle kan be om innsyn i korrespondanse til og fra Forbrukertilsynet, legges nå både mine henvendelser og tilsynets svarbrev tilgjengelig her på Bilbloggen.

Mitt brev til Forbrukertilsynet av 2. september

Etter flere henvendelser, hadde Volkswagen skrevet meg 20. juni 2022, ved advokat Henning Harborg ved Advokatfirmaet Thommessen AS og igjen 1. august ved advokat Kjetil H. Johansen ved advokatfirmaet DLA Piper Norway.

I mitt brev til Finanstilsynet har jeg med en del av denne kommunikasjonen, slik at de skal kunne se hvorfor jeg ber forbrukermyndighetene om bistand.

Klagesaken Dieselgate har sitt utspring i at Volkswagen-konsernet bevisst jukset med 11 millioner biler verden over. De ble tatt med buksene nede og har hittil betalt over 400 milliarder kroner i bøter og erstatninger verden over.

For Europa sin del, var særlig rettssaken i Tyskland et vendepunkt. Den ble påbegynt i 2018 og bileiere fra hele Europa var med. Selv hadde jeg med temmelig nøyaktig 1.000 norske bileiere i saken. Beklageligvis var det bare de som hadde kjøpt bilen ny i Tyskland som fikk erstatning den gangen – de fikk 15% av nybilpris.

Vi andre – langt over 200.000 utenfor Tyskland – måtte ta saken videre i egne land. Som nevnt andre steder på bloggen, mener EU og blant andre deres Commissioner of Justice, Didier Reynolds, at også vi andre bør få erstatning: https://ec.europa.eu/info/sites/default/files/2020_08_11_-_letter_from_commissioner_reynders_to_volkswagen_on_compensation.pdf

Sist ut var Storbritannia, hvor det 25. mai i år ble kjent at de 91.000 som hadde rettet krav om erstatning hadde vunnet frem gjennom et forlik – altså en utenomrettslig enighet med Volkswagen.

Jeg tar det selvsagt for gitt at norske forbrukermyndigheter er godt orientert om hva EU mener om Dieselgate, som tross alt rammet over 144.000 norske bileiere og dermed er en av de største skandalene som noensinne har rammet norske forbrukere – om ikke den største.

I Tyskland var det forbrukermyndighetene og deres versjon av NAF som sørget for at folk fikk sin rettmessige erstatning, mens i Norge – hvor lovverket er bygget på det tyske – er ikke forbrukermyndighetene bare passive, men som innleggene mine av 5. og 12. september viser, er de temmelig opptatt av å stanse arbeidet med å hjelpe norske forbrukere. Dette er underlig, da ansvaret for å gjøre jobben egentlig ligger hos dem, mens jeg gjør jobben – uten å motta en krone i støtte fra det offentlige – og i tillegg blir betalt av dem som allerede betaler skatt for at forbrukermyndighetene skal bistå dem ved behov.

Svaret fra Forbrukertilsynet av 9. september 2022

Som du ser, bruker tilsynet den første av totalt to sider på å forklare om sin saksgang. Deretter skriver de Forbrukertilsynet kan på grunnlag av ovennevnte ikke yte bistand slik det anmodes om i henvendelsen.

Det gjorde selvsagt at jeg leste første side et par ganger til, for å se hva som var grunnlaget for at de ikke kunne bistå. Eller var det måten jeg hadde bedt om det som var problemet? De skriver slik det anmodes om i henvendelsen, altså måten jeg hadde spurt om hjelp på.

Det står på første side i brevet at Forbrukerklageutvalget har ikke anledning til å behandle saker samlet, så det er vel der problemet ligger.

Men, som jeg skriver nederst på side 1 i brevet av 2. september:

Jeg viser til pågående klagesak på vegne av ca 200 deltakere representert av advokat Ola Fæhn ved Forbrukeradvokaten. Også denne gruppen ble samlet av meg og jeg engasjerte Fæhn sommeren 2020 for å håndtere denne gruppen. Argumentasjonen han har fremlagt gjelder også denne større gruppen, da det er nøyaktig samme problemstilling det kreves kompensasjon for.

Forbrukertilsynet behandler altså allerede en sak på vegne av ca 200 deltakere. Akkurat samme saksbilde, men langt færre deltakere. Likevel burde 200 være mange nok til å bli rammet av samme segregering, altså at de ikke har anledning til å behandle saker samlet.

Dermed må det likevel være måten jeg ba om bistand på som er problemet.

Resten av brevet fra Forbrukertilsynet nevner at jeg argumenterer med sunn fornuft i mine brev til Volkswagen, uten at det nevnes at jeg viser til brev fra Didier Reynolds, Commissioner of Justice ved EU-kommisjonen, der EU ber VW gjøre opp for seg i resten av Europa og erstatte alle berørte på en rettferdig måte.

Det er mye mer å kommentere rundt dette og deler av argumentajsonen vil bli tatt med i neste henvendelse til Forbrukertilsynet i anledning min forespørsel om bistand. I neste henvendelse vil jeg altså formulere anmodningen på en annen måte.

Det burde i utgangspunktet være unødvendig å informere Forbrukertilsynet om hva EU-kommisjonen og Commissioner of Justice har uttalt om nettopp Dieselgate-saken få måneder tilbake, men det får så være. En skulle også tro de hadde fått med seg at tysk høyesterett i februar i år bestemte at berørte har 10 år på å rette krav.

Norske forbrukermyndigheter følger kanskje ikke så nøye med på hva man beslutter i forhold til forbrukersaker som også berører norske forbrukere øverst i EU-hierarkiet eller ved høyesterett i de største EU-landene?

Jeg håper å få sendt neste henvendelse på vegne av de som har valgt å rette krav til Forbrukertilsynet i løpet av kort tid. Hele 144.000 berørte i Norge, men bare noe over 3.000 som krever erstatning. Uansett utfall, kommer Volkswagen til å slippe billig unna, men jo flere berørte som velger å rette krav, jo dyrere blir for dem. Jeg fortsetter arbeidet og gleder meg til saken er ferdig og kan gå over i historien sammen med andre saker.

Mitt brev til Forbrukertilsynet av 12. september 2022

I brevet begynner jeg med å takke for rask respons på mitt foregående brev. Deretter kommenterer jeg at svaret deres har feil adressat:

Innledningsvis i svarbrevet viser dere til e-post mottatt 02. 09.2022. Nevnte e-post ble sendt fra info@bilklager.no og er signert Dag Rune Flåten, Bilklager.no. Jeg synes derfor det er underlig at deres svarbrev er adressert til Bilklager AS c/o Aktiva Råd og Regnskap AS Falkenborgvegen 35C.

For ordens skyld opplyses det om at Bilklager.no ikke er i regi av selskapet Bilklager AS, som overlot domene og eksisterende klagesaker ( Teslaklager ) til meg, Dag Rune Flåten, 14. mars 2022.

Er det bare meg, eller kan det virke som om Forbrukertilsynet er mer opptatt av flisespikkeri enn å fokusere på jobben sin, nemlig å bistå norske forbrukere?

Teksten under er limt inn fra mitt brev til Forbrukertilsynet av 12. september 2022:

Etter å ha brukt den første av brevets to sider på å forklare om saksgangen deres, skriver du at Forbrukertilsynet kan på grunnlag av ovennevnte ikke yte bistand slik det anmodes om i henvendelsen.

Du skriver på første side at Forbrukerklageutvalget har ikke anledning til å behandle saker samlet, men som jeg skriver nederst på side 1 i brevet av 2. september:

Jeg viser til pågående klagesak på vegne av ca 200 deltakere representert av advokat Ola Fæhn ved Forbrukeradvokaten. Også denne gruppen ble samlet av meg og jeg engasjerte Fæhn sommeren 2020 for å håndtere denne gruppen. Argumentasjonen han har fremlagt gjelder også denne større gruppen, da det er nøyaktig samme problemstilling det kreves kompensasjon for.

Forbrukertilsynet behandler altså allerede en sak på vegne av ca 200 deltakere. Akkurat samme saksbilde, men langt færre deltakere. Likevel burde 200 være mange nok til å bli rammet av samme segregering, altså at dere ikke har anledning til å behandle saker samlet.

Du bruker imidlertid formuleringen slik det anmodes om i henvendelsen. Basert på dette, må jeg anta at det var måten jeg ba om bistand på som var feil.

Jeg er nylig blitt tilsendt et brev fra Forbrukertilsynet i en annen sammenheng. Brevet er på 14 sider og det er i tillegg 152 sider med vedlegg til brevet. Det fremkommer av brevet at det er skrevet etter at Forbrukertilsynet hadde mottatt 69 klager.

Mitt brev gjelder ikke mindre enn 3.052 norske forbrukere og dere svarer med at jeg har bedt om bistand på feil måte? Disse 3.052 deltar i klagesaken Dieselgate, hvor Volkswagen-konsernet hittil har betalt over 400 milliarder kroner i bøter og erstatninger verden over. Hittil er ingen ting utbetalt i Norge og det er dette jeg ber om deres bistand til å få gjort noe med.

Du nevner senere i brevet at jeg argumenterer med sunn fornuft i mine brev til Volkswagen, uten at det nevnes at jeg viser til brev fra Didier Reynolds, Commissioner of Justice ved EU-kommisjonen, der EU ber VW gjøre opp for seg i resten av Europa og erstatte alle berørte på en rettferdig måte.

Det burde i utgangspunktet være unødvendig å informere Forbrukertilsynet om hva EU-kommisjonen og deres Commissioner of Justice har uttalt om nettopp Dieselgate-saken få måneder tilbake. En skulle også tro tilsynet hadde fått med seg at tysk høyesterett i februar i år bestemte at berørte har 10 år på seg for å rette krav.

Hva som besluttes i forhold til store, internasjonale forbrukersaker som også berører norske forbrukere øverst i EU-hierarkiet eller ved høyesterett i de største EU-landene burde kunne antas å være allmennkjent innad i Forbrukertilsynet.

Min henvendelse gjelder norske forbrukere og skattebetalere som er berørt av Volkswagen sin utslippsskandale, Dieselgate. Hele 144.000 berørte i Norge, men bare noe over 3.000 som krever erstatning. Uansett utfall, kommer Volkswagen til å slippe billig unna, men det bør være mulig for Forbrukertilsynet å vise litt mer velvilje overfor en gruppe på over 3.000 berørte.

Dersom henvendelsen min var feilaktig, håper jeg på vegne av alle disse menneskene – som ifølge EU har rett på erstatning, at Forbrukertilsynet i fortsettelsen er mer imøtekommende og bistår oss i forhold til hvordan vi kan gå frem for i fellesskap hjelpe de norske berørte. Jeg antar du er kjent med den mindre gruppen som allerede ligger til behandling og at du dermed kan bistå i hvordan også denne større gruppen kan bli innlemmet i behandlingen. Det er som nevnt akkurat samme saksbilde og EU har nylig vært ute og oppfordret VW til å gjøre opp for seg i hele Europa, samt at tysk høyesterett i februar besluttet at man har 10 år på seg for å rette krav. Det var tyske forbrukermyndigheter som ryddet opp i Tyskland og jeg ber, igjen på vegne av de 3.052 deltakerne, om at norske forbrukermyndigheter legger noe velvilje til og gjør en innsats for å bistå.

Ser frem til å høre fra deg.


Med hilsen
Dag Rune Flåten
Bilklager.no

Hva kan en vente av fortsettselen?

Volswagen har nylig skiftet ut Advokatfirmaet Thommessen AS, og inn er kommet DLA Piper Norway, som da er del av DLA Piper, et internasjonalt advokatfirma som finnes i 40 land. Det kan altså virke som om Volkswagen tar saken seriøst.

Dermed er det merkelig at de bryr seg med å bruke argumentasjonen sin fra 2016, lenge før erstatninger begynte å utbetales i Europa. Den gangen var tanken at man i Europa skulle slippe unna med kun å “fixe” bilene. Svært mange har opplevd problemer i etterkant og jeg har fått langt over 150 henvendelser om nettopp dette bare i løpet av de siste to-tre ukene.

Nå ble det imidlertid ikke slik og Volkswagen har måttet betale milliarderstatninger også i Europa, i tillegg til utbedringen av bilene. Dette er selvsagt noe Volkswagen er fullt klar over, i og med at det var de som både utbedret og i etterkant utbetalte erstatning. Det å i 2022 får seg til å argumentene for at det ikke er grunnlag for økonomisk kompensasjon i Europa, er derfor rimelig langt ute. Det er også temmelig uheldig at norske forbrukermyndigheter fremstår så til de grader kunnskapsløse i forhold til utviklingen i saken.

Det var så sendt som sommeren 2020 at EU ba resten av Europa om å ta saken videre i egne land, etter at den felles-europeiske saken i Tyskland endte med å kun godtgjøre de som hadde kjøpt bilen ny i Tyskland.

At norske forbrukermyndigheter den gang ikke tok tak i saken, er svært klanderverdig. At de i tillegg motarbeider initiativet for å hjelpe norske forbrukere ( se innleggene Forbrukermyndighetene engasjerer seg og Forbrukertilsynet ber om svar i form av et brev og Svar til Forbrukertilsynet ) er prikken over i-en.

Men, saken lever fortsatt, så det er enda tid til å snu og gjøre en innsats for å hjelpe saken i mål også i Norge.

Jeg er overbevist om at vi kommer til å vinne frem også i Norge. Det har vært en forferdelig tung sak å jobbe med, ikke minst med tanke på all motstand fra myndighetenes side. Dermed blir det nok også ekstra godt å endelig komme i havn med saken.

I mellomtiden får jeg finne trøst i sakene som allerede er vunnet, bite tenne sammen og gyve løs på arbeidet som gjenstår. En del av innsatsen med klagesaker er forresten dokumentert i bøkene mine.

For informasjon om pågående klagesaker:
Dieselgate
Dieselgate 2.0
Tesla: Software-oppdateringen i 2019
Tesla: Andre feil og mangler

For informasjon om hvordan du kan støtte arbeidet:
Supportavtalen

One thought on “Dieselgate: Brev til Forbrukertilsynet med forespørsel om bistand

Leave a Reply

%d bloggers like this: