Oljefondets Dieselgate-søksmål nevnes i media

INNHOLDSFORTEGNELSE

Vakuum og ubesvarte spørsmål

For at par dager siden ble det kjent at Oljefondet går inn som hjørnesteinsinvestor i Porsche. Bilklager.no postet da et innlegg med den fengende tittelen Oljefondet blir en av de største eierne av Porsche, men hva skjedde med søksmålet mot Volkswagen?

Det er som om det er et vakuum fra 2016, da Oljefondet gikk til søksmål mot Volkswagen og frem til nå. Oljefondet var 4. største eier i Volkswagen da de gikk til sak og når blir de også en av topp 4 av eierne i Porsche, som siden Finanskrisen har vært eid av Volkswagen.

Forrige innlegg handlet altså om dette vakuumet og at søksmålet i ettertid ikke har vært nevnt noe sted. Mine henvendelser til Oljefondet og advokatselskapet som håndterte søksmålet den gangen er ikke blitt besvart.

– Helt naturlig

I går publiserte E24 artikkelen Oljefondet la strid til side før Porsche-investering. Jeg klikket meg inn på artikkelen og begynte med stor iver. Iveren falmet temmelig kjapt.

Oljefondssjef Tangen virker å være temmelig flink med å parere spørsmål og komme opp med gode svar, men jeg er mindre begeistret over innsatsen fra E24s journalist, Kjetil Malkenes Hovland. Striden det handler om i artikkelen, er ikke Oljefondets søksmål mot Volkswagen i forbindelse med Dieselgate, men et brev Oljefondet sendte Volkswagen da de kjøpte Porsche og tok dem av børs i 2009.

Volkswagen kjøpte Porsche, SAAB og Volvo ble kjøpt av kinesere … det var mye som skjedde i bilverdenen under Finanskrisen. Folk tok seg ikke råd til å kjøpe ny bil da aksjemarkedene raste som verst og flere store merker gikk i knestående. Oljefondet mente den gang at de fikk for dårlig betalt for Porsche-aksjene sine – det er dette E24s artikkel handler om.

– Nå er dere hjørnesteinsinvestor i Porsche. Hva skjedde?

E24s journalist Kjetil Malkenes Hovland til Nicolai Tangen: https://e24.no/boers-og-finans/i/VP16Wr/oljefondet-la-strid-til-side-foer-porsche-investering

– Det som skjer er vi at vi eier 1,5 prosent av alle selskapene i verden. Nå kommer dette selskapet tilbake på børs. Den investeringen er på ca én prosent, så det er helt naturlig at vi er investor der.

Oljefondssjef Nicolai Tangen til E24: https://e24.no/boers-og-finans/i/VP16Wr/oljefondet-la-strid-til-side-foer-porsche-investering

Søksmålet nevnes for første gang siden 2016

Det at Oljefondet blir en av de største eierne i Porsche nå når selskapet igjen tas på børs, er selvsagt interessant, men det er en smule merkelig at søksmålet fra Volkswagens 4. største eier i forbindelse med en av verdens aller største skandaler, Dieselgate, ikke har vært nevnt i mediene på 6 år.

E24 er så vidt jeg kan se, de første til å nevne søksmålet – bortsett fra Bilklager.no selvsagt. Det er imidlertid ikke all verdens innsats E24 legger ned:

Oljefondet var også kritisk til Volkswagen etter utslippsskandalen som fikk navnet Dieselgate. I 2016 ble fondet med på et søksmål mot Volkswagen for å få penger tilbake. Selskapet satte den gang av 16 milliarder euro til å dekke bøter, søksmål og tilbakekalling av biler.

Sakset fra E24s artikkel Oljefondet la strid til side før Porsche-investering: https://e24.no/boers-og-finans/i/VP16Wr/oljefondet-la-strid-til-side-foer-porsche-investering

I sin korte omtale lenker de til sin egen artikkel fra mai 2016, som Bilklager.no også lenket til i forrige innlegg: https://e24.no/naeringsliv/i/l1x7b9/oljefondet-blir-med-paa-volkswagen-soeksmaal

De skriver altså at Oljefondet ble med på et søksmål i 2016 for å få penger tilbake. Det er det hele. Ingen spørsmål, ingen utdypning … ingen verdens ting. Er dette journalistikk?

Altså, den eneste gangen E24 har nevnt Oljefondet sitt søksmål mot Volkswagen, var i 2016-artikkelen jeg viste til for to dager siden og som E24 viser til i gårsdagens artikkel. Når de nå omtaler søksmålet, så gjør de så lite utav det som mulig. Er det ikke underlig at journalisten ikke får seg til å spørre om hva som er status, hvordan det gikk, hva ble enden på visa?

Åpent brev til norske medier

1. september sendte Bilklager.no et åpent brev til norske medier, deriblant E24. Brevet handlet om Dieselgate, at flere enn 3.000 norske bileiere retter krav om erstatning og at Bilklager.no har mottatt 78 tilbakemeldinger fra folk som skriver om problemer med bilene i etterkant av oppdateringen/fixen som Volkswagen den gang installerte i bilene. I brevet tilbød jeg mediene å få oversendt disse tilbakemeldingene, samt at jeg kom med en hel del input som kunne brukes om de ønsket å ta tak i saken.

Foranledningen var en artikkel i Dagbladet med tittelen Null kroner til norske eiere (https://dinside.dagbladet.no/motor/null-kroner-til-norske-eiere/77014569), som handlet om Dieselgate og hvor Harald A. Møller AS (Volkswagen i Norge) og Forbrukertilsynet fikk uttale seg – men hvor de over 3.000 kundene som har rettet krav ikke ble omtalt.

Mediedekningen om saken er mildt sagt merkelig. I E24-artikkelen omtalt over, nevnes det at Volkswagen den gang (i 2016) hadde satt av 16 milliarder euro til å dekke bøter, søksmål og tilbakekalling av biler. Om E24 hadde hatt noe ønske om å drive journalistikk, ville det ikke kostet dem mange kaloriene å finne ut at Volkswagen til nå har betalt over 400 milliarder kroner – altså over 40 milliarder euro – i bøter og erstatninger verden over.

Dagbladet, i sin artikkel, kunne også rimelig enkelt skutt i stykker Møller sine tåpelige argumenter i sin artikkel. Møller hevder nemlig at erstatninger var noe man skulle gjøre i USA, mens man i Europa skulle utbedre bilene – derfor var det altså null kroner til norske eiere (som er tittelen på artikkelen). Dagbladet unnlater å nevne at tyskerne fikk utbedret bilene og i tillegg fikk tilbake 15% av nybilpris. Dette var medio 2020.

De unnlater også å nevne at de 91.000 som hadde rettet krav i Storbritannia vant frem så sent som 25. mai i år. Videre unnlater de å nevne at EU mener samtlige berørte, både de som har rettet krav og de som ikke har rettet krav, skal ha erstatning. Så sent som i september i fjor rettet EU krass kritikk til Volkswagen for at de fremdeles ikke hadde gjort opp for seg i resten av Europa.

Slike ting får ikke norske medier med seg. Det er kanskje ikke så rart, for norske myndigheter får det heller ikke med seg. Faktisk ser man fra Dagbladets artikkel at Forbrukertilsynet forholder seg til Møllers argumentasjon fra 2016 – altså at man i Europa kun skulle få oppdatert bilene. Forbrukertilsynet blir sitert på at man må ha opplevd problemer i etterkant for å ha noe krav på erstatning i Norge. Det var på bakgrunn av dette at jeg innhentet historier om problemer fra deltakerne i klagesaken og sendte det åpne brevet.

I brevet ble mediene tilbudt å få oversendt alle disse historiene, samt at jeg ramset opp viktige detaljer om utviklingen i saken, både i Norge og resten av Europa. Antallet historier har vokst til nærmere 200 i ettertid, men fremdeles har ikke en eneste avis meldt interesse. De har faktisk ikke kommet med en eneste tilbakemelding, noen av dem – og jeg kontaktet rundt 200 norske redaksjoner, fra de største til de minste. Absolutt ingen respons. Er ikke dette underlig?

Forbrukertilsynet og Møller sin argumentasjon om at man i Europa kun skulle få oppdatert bilene, er selvsagt helt uaktuell i dag. Dette argumentet ble sønderknust da man i Tyskland fikk erstatning i tillegg til utbedringen. Videre er ikke utbedringen noen forbedring av bilen. Bilen ble langt dårligere, noe disse 200 tilbakemeldingene bekrefter. Dette er noe svært mange vet, men du kan ikke lese noe om det i norske aviser. Utbedringen innebar nemlig at bilene beholdt mer av forurensningen inne i bilen. En gravende journalist kunne enkelt hentet frem statistikk på om det hadde vært noen økning i antall EGR-ventiler/filtre som ble skiftet i årene etter Dieselgate.

Det å skifte denne ventilen/dette filteret, koster normalt rundt 20.000 kroner og etter den såkalte utbedringen, er dette “tilfeldigvis” en del som må skiftes med 2-3 års mellomrom (avhengig av hvor mye du kjører). Dette var ikke et problem før utbedringen, men etter at forurensningen ble redusert, er dette altså aktuelt. Veldig merkelig og det har selvsagt ingen sammenheng med at det tetter seg til fordi mer av forurensningen beholdes inn i motoren.

Det at 144.000 norske bileiere ble rammet av skandalen er ikke interessant. Samtlige av disse bilene hadde motoren med navnet EA189. Denne ble kjapt erstattet av nye modeller. På flere av disse nyere modellene fortsatte jukset i flere år etter at skandalen ble kjent, og på en av motortypene fortsetter utslippsjukset den dag i dag – uten at dette er interessant å skrive om.

I innlegget Dieselgate: Flere enn 3.200 har rettet krav, av 3. august i år, skriver jeg følgende:

Faktisk var det langt flere enn 144.000 det ble jukset med i Norge. De 144.000 var de med motortypen EA189. Det er senere avdekket at det også ble jukset med arvtakeren EA288 (her har jukset pågått frem til dags dato), samt EA896, EA897 og EA898 (her pågikk jukset fra 2003 til 2017).

Ingen ting av dette er i medienes interesse. Det er heller ikke i myndighetenes interesse. Flere enn 3.200 norske bileiere har rettet krav. Både mediene, forbrukermyndighetene, NAF og andre er blitt informert om dette – gjentatte ganger – men det eneste engasjementet en kan se, er … ja, jeg sendte et åpent brev til Forbrukerrådet og NAF om dette den 26. mai i år: Åpent brev til Forbrukerrådet og NAF. I brevet går jeg gjennom deres engasjement, med lenker til artikler etc. Siden den gang har Forbrukertilsynet engasjert seg, men ikke akkurat for å støtte de norske bileierne – flere av innleggene fra og med 5. september 2022 omhandler tilsynets engasjement.

Videre saksgang

Så, hva har medienes, interesseorganisasjonenes (NAF) og forbrukermyndighetenes manglende engasjement å si for videre saksgang? Ingen verdens ting.

Det hadde selvsagt vært hyggelig om NAF, Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og et kobbel av landets beste journalister la ned en innsats for å bistå de 144.000 norske bileierne som EU mener skal ha erstatning. Da hadde man fått noe igjen for å være NAF-medlem og betale dem til sammen over 500 millioner kroner i året (medlemskontingenten) og for de hundrevis av millionene forbrukermyndighetene spiser seg gjennom hvert år.

Slik er det ikke. Det er trist, men en blir jo vant med det. Derfor er det altså deltakerne selv som finansierer arbeidet med å jobbe seg gjennom klagesaken. Deltakerne, sammen med sponsorene. Det går nemlig an å gå inn og sponse arbeidet. I stedet for å få navnet på en drakt eller på et banner rundt en stadion, får man i stedet en del av erstatningen når saker vinner frem. Slett ikke en dårlig ordning.

En kunne kanskje tro at saken stod svakt i og med at det ikke er noe offentlig engasjement, men slik er det ikke. Det vitner Harald A. Møller AS (Volkswagen) sitt siste grep om. Det siste de foretok seg, var å skifte ut det norske advokatfirmaet Thommessen med det langt større og internasjonale DLA Piper. De tar altså saken på største alvor, samtidig som de fremdeles forholder seg til for lengst utgåtte argumenter – som at man i Europa kun skal få utbedret bilene.

Helt greit, til slutt må de krype til korset og betale den rettmessige erstatningen til kundene sine. Tysk høyesterett bestemte i februar 2022 at kundene har 10 år på seg for å rette krav og EU var som nevnt i september i fjor ute og ba Volkswagen får fart på seg og gjøre opp for seg i resten av Europa. Vi burde også få 15% av nybilpris. I Tyskland tilsvarte dette 3.200 euro i snitt, men norske biler er som kjent 50% dyrere i snitt enn hva de er i Tyskland. Med dagens valutakurs, betyr dette at norske bileiere bør motta rundt 50.000 kroner.

Volkswagen, eller Møller, er informert om at det er åpent for påmelding til klagesaken helt frem til vi er kommet til en enighet og deltakerne har mottatt sin erstatning. Vi er som nevnt, i skrivende stund, kun 3.200+ deltakere og det er altså 144.000 norske bileiere som har rett på erstatning. 141.000 bileiere har hittil ikke rettet krav og dette er et altfor høyt tall. De har rett på erstatning og det er veldig enkelt å kreve den – man trenger bare melde seg inn i gruppen og så gjør Bilklager.no hele jobben.

Mer informasjon og påmelding gjøres her: Dieselgate

Målet er 10.000 deltakere før Volkswagen tar til fornuft og gjør og gjør opp for seg. Det er jo ikke slik at de ikke har råd til å gjøre opp for seg. Senest for to dager siden kunne vi lese at de hadde tjent 400 millioner euro på å selge 2,6 TWh gass. Om 10.000 norske bileiere skal motta 50.000 kroner hver, beløper dette seg til 500 millioner kroner (50 millioner euro). Veldig mye penger for folk flest, men lommepenger for Volkswagen. Det handler altså ikke om evnen, men viljen.

Til slutt vinner vi frem også i Norge. Det skal bli artig å se om NAF, forbrukermyndighetene eller mediene får seg til å nevne det på noe vis.

Leave a Reply

%d bloggers like this: