DIESELGATE: Arbeidet med å hjelpe norske bileiere til å få erstatningen de har rett på, er ikke enkelt. Særlig vanskelig blir det når norske forbrukermyndigheter støtter Volkswagen, stikk i strid med EU-bestemmelser.
Innholdsfortegnelse:
Dieselgate-skandalen
Saken går helt tilbake til 2016, da det ble avdekket at Volkswagen gjennom en årrekke hadde jukset med utslippene fra dieselbilene sine. Om de faktiske utslippene var blitt målt, hadde bilene ikke blitt godkjent. For å få dem godkjent, sørget Volkswagen for å få installert en juksemekanisme, som oppdaget når bilen ble tilkoblet en testmaskin. Mens testen pågikk, strupet bilen utslippene og samlet forurensningen inne i motoren. Bilen kvittet seg med den oppsamlede forurensningen og gikk over i vanlig modus igjen når den kom over en viss hastighet. Fra da av var utslippene som normalt – langt over det lovlige – helt frem til den eventuelt ble tilkoblet en testmaskin igjen. Bilen fungerte helt fint, den bare forurenset langt mer enn lovlig.
Jukset ble avdekket og skandalen var et faktum. Totalt hadde de jukset med 11 millioner biler verden over, 144.000 av disse i Norge.
Nå skulle det ryddes opp og først ut var USA. På den tiden forsøkte VW å få til en ordning med å utbedre motoren på alle bilene i Europa, slik at europeiske kunder kun skulle få denne utbedringen, mens amerikanerne skulle få erstatning. Dette var i 2016.
Gjennom Oljefondet var Norge den gang fjerde største aksjonær i Volkswagen. I dag, 7 år senere, er Oljefondet fremdeles Volkswagens fjerde største aksjonær.
De som har satt seg inn i saken, vet at den såkalte utbedringen resulterte i en rekke nye problemer, som tilsoting i motoren, EGR-ventiler som må byttes ut med jevne mellomrom og så videre. Det var slett ikke noen utbedring, men en justering for å beholde den ulovlige delen av utslippene inne i motoren. Dette var motoren ikke bygget for, og eierne har måttet betale uhorvelige summer etter hvert som bilene har måttet på verksted.
Volkswagen visste selvsagt at justeringen ville føre til en rekke nye problemer, men de har hele tiden hevdet at disse problemene ikke er relatert til utbedringen, slik at kunden har måttet ta regningen.
Norske forbrukermyndigheter og NAF
Norske forbrukermyndigheter og NAF tok raskt stilling til saken. De valgte å støtte Volkswagen og mente norske eiere kun hadde rett på å få bilen utbedret.
Da skandalen ble kjent i 2016, hadde jeg allerede jobbet noen år med klagesaker. For meg var det åpenbart at også norske eiere hadde rett på erstatning. I flere land i Europa ble det igangsatt arbeid for å hjelpe bileierne med å få den erstatningen de hadde rett på.
Norske forbrukeres rettigheter står sterkt, men da både forbrukermyndighetene og NAF valgte bort hensynet til forbrukerne, ble det til at jeg satte i gang arbeidet med å bistå norske eiere rammet av skandalen.
I juni 2016 opprettet jeg klagesaken Dieselgate og satte 10 av mine ansatte på saken. Etter hvert som antallet deltakere vokste, startet jeg forberedelsene med å ta saken til retten i Norge. Jeg ansatte til og med en egen advokat, samt at jeg huset to fast innleide advokater.
Høsten 2018 inviterte tyske forbrukermyndigheter og den tyske varianten av NAF med eiere fra hele Europa på en felles rettssak mot Volkswagen i Tyskland. Den norske klagesaken talte nå 3.500 deltakere. Det var totalt 144.000 norske biler som var rammet, men det var vanskelig å få dem med på å kreve erstatning.
Volkswagen, i Norge representert gjennom Harald A. Møller AS, var som ventet svært uenige i at norske eiere skulle ha erstatning. Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og NAF var overraskende nok helt enige med Volkswagen. Dermed ble mediedekningen temmelig ensidig: De berørte hadde ingen ting å hente, det var ikke snakk om noen erstatning til norske eiere – kun utbedringen. Og for all del, hold dere unna Dag Rune Flåten og klagesaken Dieselgate.
Jeg tilbød nå mine 3.500 deltakere gratis påmelding til den felleseuropeiske rettssaken. Selv om det var et svært omfattende arbeid, sørget jeg for alt det praktiske i forbindelse med påmeldingen og jeg lovet dem at jeg også skulle holde dem oppdatert gjennom prosessen.
Det var imidlertid bare 1.000 av de norske eierne som takket ja til å delta i den tyske saken. Det var etter hvert blitt så mye negativt å lese om arbeidet og Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og NAF var til stadighet ute og advarte mot å delta i klagesaken. Arbeidet med å hjelpe norske bileiere ble fremstilt som en svindel og myndighetene advarte mot å la seg lure.
Motgangen i mediene og ved direkte henvendelser til forbrukermyndighetene var én side av saken. I tillegg ble jeg klaget inn til Den norske advokatforeningen, men advokatforeningen svarte med at de ikke hadde noe å utsette på arbeidet mitt. Jeg ble sikkerhets skyld klaget inn to ganger, begge gangene med samme resultat.
Skatteetaten foretok kontinuerlige bokettersyn i selskapene mine, men hver gang ble resultatet at ting var som de skulle. De tok for seg én og én momsperiode (altså en periode på 3 måneder hver gang). Regnskapskontoret hadde allerede levert inn alt slik de skulle, men i og med at det ble foretatt bokettersyn, måtte jeg hyre inn skatteadvokater og andre eksperter for å få gjennomgått og bekreftet at alt var som de skulle, en gang til.
Etter at jeg tok tak i Dieselgate i 2016, hadde jeg kontinuerlige bokettersyn og dermed økte kostnader for dyrt innleid personell. Skatteetaten holdt urettmessig tilbake 1,9 millioner kroner i moms i over to år, frem til selskapet gikk konkurs. Dette var borevisor sin konklusjon. Han var egentlig hyret inn for å bekrefte at det var rot i bøkene, men han hadde ikke noe å utsette.
Saksøkt med dommer fra Finanstilsynet
Samtidig med den negative mediedekningen og de kontinuerlige advarslene mot å delta i klagesakene, ble jeg som lyn fra klar himmel saksøkt i 2014. Jeg var allerede godt i gang med å hjelpe DNB-kunder med å få erstatning etter at banken hadde lurt dem inn i et fryktelig dårlig eiendomsfond. Arbeidet ble slaktet i mediene, men hele 97% av kundene mine vant frem. De fikk i snitt tilbake over 70% av de investerte pengene. De som ikke klaget, fikk ingen ting.
Arbeidet med å hjelpe DNB-kunder startet i januar 2014 og fortsatte langt ut i 2016. Til sammen fikk rundt 1.500 DNB-kunder tilbake et sted mellom 500 millioner og 1 milliard kroner.
Samtidig med at jeg jobbet med DNB-saken, ble jeg altså saksøkt. Grunnen var at jeg i 2011 hadde vært med i et møte i Stavanger mellom en finansrådgiver og hans kunde gjennom flere år. Rådgiveren og hans forretningspartner drev et finansselskap i Stavanger og de ønsket å innlede et samarbeid med mitt Haugesund-baserte finansselskap. Denne dagen i 2011 hadde jeg tatt turen til Stavanger for å møte med de to. Et stykke ut i møtet, ble det klart at finansrådgiveren hadde avtalt et knippe kundemøter samme dag. For at jeg skulle slippe å sitte og vente, inviterte han meg med i kundemøtene.
Det skjedde ikke stort i møtene, bortsett fra at noen spareprodukter ble presentert. Tre år senere, i 2014, ble jeg altså saksøkt av en av disse kundene. Ifølge søksmålet hadde han investert 7 millioner kroner i et produkt jeg hadde overbevist ham om at var helt trygt og ville gi en veldig god avkastning.
Det tok en hel stund før jeg fant ut hvem saksøker var, men etter hvert fant jeg ut at det var en av de jeg hadde møtt I Stavanger den dagen i 2011, da jeg egentlig var i møte med to finansfolk, men grunnet deres rot endte med å bli med i noen kundermøter før vårt egentlige møte fortsatte.
Jeg hadde aldri hatt noen dialog med saksøker, hverken før eller etter møtet i 2011. Jeg hadde ikke signert noen dokumenter eller noe som helst. Det viste seg at kunden et par måneder senere hadde investert 7 millioner kroner i et av produktene det ble snakket om i møtet. Han og hans mangeårige rådgiver hadde hatt flere møter og etter hvert var de blitt enige om investeringen.
I forbindelse med rettssaken, kom det frem at rådgiveren etter en stund hadde ønsket å flytte deler av pengene fra dette nye produktet og over i et annet og det var her problemene startet. De var blitt enige, men rådgiveren hadde rotet med dokumentene, slik at uttaket ikke gikk gjennom. Gjennom flere forsøk og enda mer rot, begynte kunden etter hvert å bli irritert og til slutt ble fondet stengt for uttak, slik at kunden satt fastlåst i investeringen.
E-poster jeg fikk tilgang til i løpet av rettssaken, viser at kunden etter hvert truet rådgiveren med advokat. Rådgiveren forsøkte da å legge skylden på meg, men i en e-post fra kunden til rådgiveren kommer det klart frem at kunden ikke hadde noen anelse om hvem jeg var og uansett ikke holdt meg ansvarlig for noe som helst. “Jeg har alltid hørt kun på deg”, skrev han til rådgiveren.
Noen måneder etterpå, signerte kunden imidlertid en avtale med de to finansmennene fra Stavanger. I avtalen ble de enige om at kunden ikke skulle gå etter de to, men heller gå etter meg. Som takk, skulle de to finansmennene være med og dekke advokatkostnadene. De betalte seg altså ut av problemene, men kastet samtidig meg under bussen.
Problemet var at jeg ikke hadde noe med saken å gjøre. Da vi endelig møttes i retten, var rettens leder en helt fersk advokatfullmektig. Hun jobbet egentlig i Finanstilsynet, men hadde permisjon derfra. Under rettssaken, sa dommeren ingen ting. Ingen spørsmål eller noe. Om en leser gjennom dommen, ser en at samtlige av motpartens utsagn blir håndert som bevis, mens samtlige av min advokat sine utsagn blir tilsidesatt. Det endte med at jeg ble dømt til å tilbakebetale investorens hele hans investering på 7 millioner kroner, samt renter fra da investeringen ble foretatt. I tillegg fikk investoren beholde investeringen. Dette var mer enn han hadde bedt om, men det var slik dommen ble.
Da advokaten min ringte meg og fortalte om dommen, begynte jeg å le – jeg trodde han tullet. Det endte med at jeg anket og forhåndsbetalte 1 million kroner til en av landets beste advokater. Problemet var bare at investoren sine advokater tok beslag i pengene. De stod på klientkonto hos et av landets mest anerkjente advokatfirma og var øremerket ankesaken i forhold til den for meg fullstendig urimelige dommen. Disse midlene ble altså beslaglagt, samt at kontoene i samtlige av mine 15 selskap ble låst. Det endte med at stjerneadvokaten min trakk seg – han kunne jo ikke få betalt – samt at alle selskapene mine gikk konkurs. Huset mitt ble tvangssolgt fordi jeg ikke fikk betalt renovasjonsavgiften. Det endte med at jeg tapte alt jeg eide og hadde og jeg valgte til slutt å flytte fra Norge.
Seier i Tyskland
Selv om jeg ikke lenger hadde noen midler, var mine 1.000 Dieselgate-kunder med i rettssaken i Tyskland. 28. februar 2020 vant vi frem i Tyskland, men kun de som hadde kjøpt bilen ny i Tyskland fikk erstatning. Vi var i overkant av 200.000 deltakere fra andre land i Europa og vi fikk nå beskjed om å ta saken videre i våre egne land. Denne beskjeden kom fra EU.
Jeg hadde egentlig ikke noe ønske om å bli involvert i flere klagesaker – jeg visste av erfaring hvor ubehagelig det kunne bli – men flere av disse 1.000 som hadde vært med i Tyskland tok kontakt og ba meg fortsette arbeidet, noe jeg til slutt bestemte meg for å gjøre.
Jeg endret nå strategi og jobbet med å få samlet en gruppe som var villige til å skyte inn et beløp for å bli representert av norsk advokat. Frem til nå hadde jeg selv brukt millioner av kroner på saken – jeg hadde tross alt tjent nær 100 millioner kroner på arbeidet med DNB-saken. I og med at jeg nå stod på bar bakke, kunne jeg ikke lenger punge ut.
Grunnet den stadige negative omtalen fra norske forbrukermyndigheter, var kun 186 av eierne villige til å gjøre dette innskuddet. Advokaten kom på banen i slutten av 2020 og innledet raskt en dialog med både Volkswagen og Forbrukertilsynet. Tilsynet har nemlig et i utgangspunktet godt egnet utvalg, Forbrukerklageutvalget, som kan mekle frem løsninger mellom parter som selv ikke kommer til enighet. Når utvalget påtar seg en sak, har de etter loven 3 måneder på å løse den. Denne første gruppen har nå ligget hos utvalget i godt over et år, uten nevneverdig fremdrift.
Det var en rekke deltakere som foretrakk at jeg fortsette å representere dem. I og med den veldige motstanden fra de som satt med det egentlige ansvaret – Volkswagen (Møller), Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og NAF – fant jeg meg etter hvert nødt til å henvende meg høyere opp i hierarkiet.
Gjennom EØS-avtalen er Norge nært knyttet opp mot EU og EUs bestemmelser.
Det var EU som hadde bedt oss om å ta saken videre i våre egne land og EU hadde ved flere anledninger gått ut mot Volkswagen og bedt dem bli ferdige med utbetaling av erstatninger i resten av Europa – andre europeiske kunder burde få det samme som de tyske kundene, altså 15% av nypris.
I Norge ligger bilprisene i snitt 50% høyere enn hva de gjør i Tyskland. De 3.200 euroene de fikk i erstatning i Tyskland, ville altså tilsvare 4.800 euro for norske eiere, eller i overkant av 53.000 kroner med dagens vekslingskurs.
Med tanke på at 144.000 norske biler var jukset med, beløper dette seg til nesten 7,7 milliarder kroner. Dette er altså erstatningene norske bileiere har rett på, ifølge EU.
Jeg henvendte meg flere ganger til Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og NAF, der jeg ba dem om å bidra til at norske eiere fikk erstatningen de har rett på. Jeg ble blankt avvist hver gang.
Jeg henvendte meg flere ganger til norske medier og ba dem kaste lys over realitetene i saken, men de lot aldri høre fra seg.
Da vi i mai 2022 vant frem i England og Whales, begynte flere å slutte seg til saken, men i Norge hevdet VW, NAF og forbrukermyndighetene fortsatt at det kun var snakk om utbedring: https://dinside.dagbladet.no/motor/null-kroner-til-norske-eiere/77014569
Det er verd å merke seg at det i artikkelen ikke nevnes med et ord at det er en gruppe på flere tusen norske bileiere som kjemper for å få erstatning. De eneste gangene arbeidet nevnes, er i forbindelse med advarsler og uthenging, men selv ikke da blir det lenket til siden hvor folk kan få informasjon og melde seg på: https://bilklager.no/dieselgate/
Bekreftelse fra Europas øverste forbrukermyndighet
I september 2022 fant jeg meg nødt til å henvende meg til aller øverste hold, EU-kommisjonens justiskommisær, Didier Reynders. Han er leder for Europas øverste forbrukermyndighet. Du kan lese brevet jeg sendte ham i et tidligere innlegg: https://bilklager.no/2022/09/21/dieselgate-brev-til-eu-kommisjonen/
11. november mottok jeg svaret: https://bilklager.no/2022/11/11/dieselgate-bekreftelse-fra-eu-kommisjonen/
I brevet står det svart på hvitt at norske eiere har rett på erstatning i tillegg til utbedringen. Dette kommer altså fra Europas øverste forbrukermyndighet og er datert 11. november 2022. Dette er altså første gang norske bileiere kunne vite at de har rett på erstatning. Alle med ansvar og myndighet har frem til da avvist at norske eiere har rett på erstatning, men uttalelsen fra EU-kommisjonen trumfer alle disse utsagnene fra lavere instanser, som for eksempel norske forbrukermyndigheter.
Nå har vi altså endelig bekreftelsen vi trengte:
- Norske eiere rammet av Dieselgate har rett på erstatning.
- Erstatningen skal i utgangspunktet være 15% av nypris, men i juni 2022 ba EU det enkelte land om å hjelpe bileierne til å få erstatning, samt beregne erstatningsbeløpet: https://www.rtve.es/noticias/20220602/abogado-general-ue-reconoce-derecho-pedir-indemnizacion-escandalo-del-dieselgate/2357843.shtml
- Spanske myndigheter hadde tidligere kun bedt eiere om å få utbedret bilen, noe som resulterte i at de nå ble pålagt av en nasjonal domstol å kontakte hver enkelt berørte eier og informere om at han hadde rett på erstatning, samt at han hadde ytterligere 5 år på seg for å kreve denne erstatningen. Grunnen til den ekstra lange fristen, var at myndighetene tidligere ikke hadde opplyst om at eier kunne kreve erstatning: https://www.elmundo.es/motor/2022/06/07/629ef4f1e4d4d8980c8b457f.html
Sammen med de største norske avisredaksjonene, er Volkswagen, NAF og Forbrukertilsynet blitt tilsendt brevet fra EUs justiskommisær. Hele 772 av deltakerne i klagesaken har sendt brevet til tilsynet, sammen med en oppfordring om å bidra til at norske eiere får erstatningen de har rett på: https://bilklager.no/2022/11/12/dieselgate-brev-fra-deg-til-forbrukertilsynet/
De er også blitt informert om de øvrige bestemmelsene og initiativene fra EU, men de fortsetter å late som at norske eiere ikke har rett på erstatning.
Brev fra Forbrukertilsynet av 6. februar 2023
Norske forbrukermyndigheter er absolutt engasjert i arbeidet med Dieselgate, men ikke helt slik en skulle forvente. Deres arbeid dreier seg stort sett om å stoppe det eneste alternativet norske forbrukere har for å få erstatningen de har rett på. Det kan her være verd å minne om at det faktisk var EU som ba oss fortsette arbeidet i våre egne land, etter at vi vant frem i Tyskland.
I en hittil lite fruktbar brevutveksling, er det nå kommet dithen at Forbrukertilsynet i sitt siste brev flagger at de vil bøtelegge meg med minimum 5.000 kroner ukentlig. Brevet er limt inn under:
Svarbrev til Forbrukertilsynet av 8. februar 2023
Som det fremkommer av brevet jeg mottok fra tilsynet 6. februar, hadde jeg bare 4 dagers frist på å svare. Under følger mitt brev sendt Forbrukertilsynet 8. februar 2023:
Forbrukertilsynet
v/direktør Trond Rønningen
Sak nr: 22/3801-227
08.02.2023
Vedr. pålegg om å gi opplysninger – varsel om løpende tvangsmulkt, jf. mfl § 34 jf. mfl § 41 tredje ledd
Viser til tilsynets brev av 6. februar, hvor det er satt en svarfrist på kun 4 dager. Jeg vil først påpeke at 4 dagers svarfrist er oppsiktsvekkende kort og jeg kan ikke se for meg at dette er vanlig prosedyre fra tilsynets side. Jeg tviler på om det er praktisk mulig, eller i det hele tatt innenfor tilsynets mandater å operere med så korte frister.
Innledningsvis er det en henvisning til tidligere korrespondanse i saken, senest min e-post av 5. januar 2022. Jeg antar det menes 5. januar 2023, som er dato for sist sendte brev fra min side. I og med at det formodentlig er dette brevet det vises til, synes jeg det er underlig at ingen ting fra brevet nevnes i det følgende. I nevnte brev avslutter jeg med følgende avsnitt:
En temmelig åpenbar konklusjon virker å være at vi ser på samme problemstilling, men med helt ulike øyne. For å få en fruktbar dialog hvor helt sentrale elementer ikke overses, ber jeg om at saken løftes til et høyere nivå. Jeg avslutter av den grunn gjennomgangen og besvarelsen av din oversendelse og avventer at Barne- og familiedepartementet eller andre ansvarshavende kommer på banen.
Jeg ser at tilsynets siste brev av 6. februar ikke som de foregående er signert av Krakeli og Bjønnes, men av Trond Rønningen og Bente Øverli, henholdsvis direktør og avdelingsdirektør for Forbrukertilsynet. Krakeli står fremdeles som saksbehandler og mitt svarbrev bes sendt hennes e-post.
Min hensikt med å få ansvarshavende på banen var, som jeg skrev i nevnte avsnitt, å få en fruktbar dialog hvor helt sentrale elementer ikke overses. Nå som tilsynets direktør og avdelingsdirektør for tilsynsavdelingen har signert brevet, tillater jeg meg derfor å minne om helt sentrale elementer, som hittil er blitt oversett eller i det minste unngått besvart fra tilsynets side. Jeg vil her påpeke at jeg kun har brukt 2 av de tildelte 4 dagene på å besvare brevet, slik at tilsynet om ønskelig kan komme tilbake til meg innen min tildelte 4 dagers frist. Viser for øvrig til at det i brevet nevnes at jeg vil ha 3 dagers frist på å klage på et eventuelt pålegg. Jeg forventer at tilsynet frastår fra å dele ut pålegg inntil saken er gjennomgått på en måte der også mine synspunkt og innspill blir kommentert.
Selv om mye av dette inngår i den foregående dialogen, er det et knippe helt sentrale elementer som er oversett, eller i det minste unngått besvart. Jeg vil i det følgende punktvis fremholde for meg sentrale elementer i saken og ber om at disse behandles i tilsynets neste brev:
- Dieselgate-skandalen i seg selv er godt kjent og også det faktum at Volkswagen til nå har brukt over 400 milliarder kroner på å gjøre opp for seg rundt om i verden.
- Da skandalen ble avdekket i 2016, var USA først ut med å få ryddet opp. Volkswagens tanke den gang, var at de i Europa kun skulle utbedre motorene, mens de i USA ikke kom unna erstatninger og heving av kjøp. I Norge har Volkswagen, gjennom Harald A. Møller AS fortsatt å hevde dette, og norske forbrukermyndigheter, sammen med NAF, har sagt seg enige med Volkswagen. Dette er svært overraskende, med tanke på at den tyske rettssaken, som innlemmet bileiere fra store deler av Europa, vant frem mot Volkswagen i Tyskland 28. februar 2020. Den gang var det kun de som hadde kjøpt bilen ny i Tyskland som fikk erstatning (15% av nybilpris, noe som utgjorde et snitt på 3.200 euro per bil).
- Jeg hadde med 1.000 norske eiere i den tyske saken, men vi som ikke hadde kjøpt bilen ny i Tyskland, ble fra EU bedt om å ta saken videre i våre egne land. Dette var på vårparten 2020. Det er altså viktig å merke seg at mitt videre arbeid med saken er på oppfordring fra EU. Dermed er det svært urovekkende at norske forbrukermyndigheter til stadighet er ute og advarer mot deltakelse og mitt arbeid generelt.
- Høsten 2020 engasjerte jeg, på EUs oppfordring, norsk advokat og en gruppe på 186 deltakere har siden den tid blitt håndtert av ham. Som resultat av at Volkswagen var lite imøtekommende, ble saken etter hvert overlevert Forbrukerklageutvalget. Som det står i punkt 3.5 i Tildelingsbrev til Forbrukertilsynet 2022, skal saksbehandlingstiden for saker hos Forbrukerklageutvalget være under 3 måneder. Nevnte gruppe har ligget til behandling i over et år, uten at nevneverdig fremdrift er å spore. Det siste meg bekjent, er at brevet jeg mottok fra EU-kommisjonen 11. november 2022, er oversendt Forbrukerklageutvalget i anledning saken (mer om dette under). Jeg ser for øvrig at tidsfristen om 3 måneder er tatt bort i tildelingsbrevet av 2023, men vår sak er altså svært gammel og vi forventer fremdrift.
- Seieren i Tyskland var et viktig gjennomslag. Volkswagen måtte altså gjøre opp for seg økonomisk overfor bileiere i Europa, det var ikke lenger snakk om kun en utbedring.
- De som kjenner til motorer, kan fortelle at det å utbedre en motor for å redusere utslipp, uten å gjøre en større ombygging av selve motoren, er en øvelse som er dømt til å mislykkes. Dersom utslippene skal reduseres fra en eksisterende motor, betyr det at de må samles i motoren. Det er hundrevis av eiere som har henvendt seg til meg og fortalt hvordan motoren er blitt tilsotet, hvordan bilen er blitt dårligere, mer trafikkfarlig ved at den er upålitelig og hvordan regelmessig utskifting av EGR-ventil og andre deler som ødelegges av at forurensningen beholdes inne i motoren har bidratt til svært kostbart bilhold – flere har måttet punge ut med rundt 20.000 kroner hver gang EGR-ventil må skiftes. Dette er effekter av den såkalte utbedringen, men Volkswagen hevder disse problemene ikke er relatert til den såkalte utbedringen og skyver kostnadene over på kundene sine. Flere kundehistorier er å lese på bloggen vår: https://bilklager.no/bilbloggen/
- Etter seieren i Tyskland, ble det etter oppfordring fra EU igangsatt en rekke initiativ rundt om i Europa, men i Norge fortsatte forbrukermyndighetene og NAF å hevde at norske eiere kun hadde rett på utbedringen. Det ble til og med advart mot å delta i det eneste initiativet for å oppnå en erstatning i henhold til EUs oppfordringer. Tilsynet er selvsagt kjent med at EU ved flere anledninger har vært ute og kritisert Volkswagen for at de har brukt så lang tid på å gjøre opp for seg i resten av Europa, samt at de forventer at andre europeiske eiere skal motta det samme som tyske eiere, altså 15% av nypris. Som kjent mener EU at samtlige berørte europeiske eiere skal kompenseres, men i min erfaring er det kun de som krever erstatning som får det – slik var det også da jeg kjørte klagesaker mot DNB, Tesla og Nordic Securities, samt de hundrevis av flypassasjerene jeg hjalp gjennom tjenesten Flyklager.
- Den stadige frarådingen mot å delta i klagesaken Dieselgate, for å kunne oppnå den erstatningen EU mener eiere har rett på, har gjort arbeidet med å bistå svært utfordrende. Et veldig godt eksempel er TV 2-artikkelen fra 16. januar i år, der både tilsynet og NAF nok en gang kritiserer arbeidet og fraråder fra deltakelse. TV 2-artikkelen er tidligere omtalt her: https://bilklager.no/2023/01/26/tv-2-omtaler-bilklager-no/
Jeg vil her minne om at jeg ved flere anledninger i løpet av de siste årene har henvendt meg til forbrukermyndighetene og bedt dere engasjere dere på forbrukernes vegne. Mine henvendelser er sjelden blitt besvart og de gangene de er blitt besvart, er de blitt avvist. - Etter at eierne fra England og Whales vant frem i mai 2022, begynte flere å øyne et håp om at det var mulig å få en erstatning også i Norge. Flere sluttet seg til klagesaken, men tilsynet hevdet fortsatt at det ikke var noe å hente, godt samstemt med NAF og Volkswagen: https://dinside.dagbladet.no/motor/null-kroner-til-norske-eiere/77014569
- 21. september 2022 fant jeg meg nødt til å henvende meg til Europas øverste forbrukermyndighet, for å få den bekreftelsen jeg trengte for å kunne få saken i mål på vegne av alle deltakerne i klagesaken. Jeg sendte da et brev til EU-kommisjonens justiskommisær, Didier Reynders: https://bilklager.no/2022/09/21/dieselgate-brev-til-eu-kommisjonen/
- 11. november 2022 mottok jeg endelig bekreftelsen på at også norske eiere har rett på erstatning, i tillegg til utbedringen: https://bilklager.no/2022/11/11/dieselgate-bekreftelse-fra-eu-kommisjonen/
- Her kan det nevnes at brevet fra EU-kommisjonen og lederen for Europas øverste forbrukermyndighet, kort tid etter ble sendt tilsynet fra hele 772 av deltakerne i klagesaken: https://bilklager.no/2022/11/12/dieselgate-brev-fra-deg-til-forbrukertilsynet/
Det ble også sendt NAF, Motor og flere av de største norske mediehusene. Det ble imidlertid ikke skrevet et ord om saken noe sted. Vi hadde nå fått bekreftet at norske eiere har rett på erstatning og vi vet fra før at EU mener denne skal utgjøre 15% av nypris.
I Tyskland utgjorde dette 3.200 euro. I Norge, hvor bilprisene i snitt er rundt 50% høyere enn de tyske, burde erstatningen dermed utgjøre et snitt på 4.800 euro per bil, eller i overkant av 53.300 kroner med dagens kurs.
Med tanke på at Volkswagen har latt de norske eierne vente i snart 7 år på erstatning, er det naturlig å legge til forsinkelsesrenter fra da vi vant frem i Tyskland (28.02.2020). Ved bruk av regjeringens kalkulator for forsinkelsesrenter, utgjør rentene frem til dags dato 13.455 kroner. Den gjennomsnittlige erstatningen i Norge blir da 66.769 kroner.
Om samtlige berørte eiere skulle motta denne erstatningen, ville dette samlet utgjøre i overkant av 9,6 milliarder kroner. Som en kan se på klagesakens nettside, https://bilklager.no/dieselgate/, er det kun 5.700 norske eiere som hittil har rettet krav. Dette er færre en 4% av dem som ifølge EUs øverste forbrukermyndighet har rett på erstatning i Norge. Grunnen til at ikke flere har rettet krav, er blant annet norske forbrukermyndigheters gjentatte formaninger om at man ikke har krav på noe, samt at man bør holde seg langt unna Dag Rune Flåten og hans Dieselgate-sak. - Dersom tilsynet ikke er kjent med det, vil jeg informere om at EU så sent som i juni 2022 oppfordret det enkelte land til å bistå eierne med å få den erstatningen de har rett på, samt også fastsette erstatningsbeløpet. Tilsynet burde være kjent med dette, i og med at 320 av klagesakens deltakere har sendt dere dette per brev: https://bilklager.no/2023/01/22/brev-fra-deg-til-forbrukertilsynet/
Som dere kan lese i brevet, ble spanske myndigheter kort tid etter pålagt av en nasjonal domstol å kontakte hver enkelt av de berørte spanske bileierne og informere om at de kunne kreve erstatning. Videre, i og med at spanske myndigheter, som norske, tidligere kun hadde bedt eierne om å få utbedret bilene og unnlatt å informere om retten til erstatning, ble de spanske eierne tildelt en frist på ytterligere 5 år, frem til 2026, for å rette kravet.
Spanske myndigheter hadde altså opptrådt like feilaktig som norske – nesten. Det som skiller norske forbrukermyndigheter fra forbrukermyndighetene i øvrige europeiske land, er at de norske i tillegg til ikke å ha gjort jobben sin også har lagt mye innsats i å advare mot deltakelse hos dem som har valgt å gjøre jobben for dem.
Jeg har som nevnt henvendt meg til tilsynet, Forbrukerrådet og NAF ved en rekke anledninger de siste årene, for å få dere til å komme over på forbrukernes side. Jeg har informert om utviklingen i andre land, bestemmelser og uttalelser fra EU, men hver gang er jeg blitt avvist og videre har dere fortsatt å advare mot meg og arbeidet.
Jeg nevnte TV 2-artikkelen av 16. januar. Samme dag som artikkelen ble publisert, mottok jeg et brev fra Volkswagens advokat Kjetil H. Johansen ved Advokatfirma DLA Piper Norway DA, der han skriver følgende:
Vi noterer oss at Forbrukertilsynet tidligere har advart forbrukere om din forretningsmodell og frarådet norske bilkunder om å melde seg på dine tilbud om klagehjelp. Vi er også informert om at Forbrukertilsynet har mottatt en rekke forbrukerklager mot selskapet ditt og forretningsmodellen din.
På bakgrunn av det ovenstående har vi på nåværende tidspunkt ingenting å tilføye til dine krav og anmodninger om å fremlegge forlikstilbud. Vi vil avstå fra å respondere på eventuelle fremtidige lignende henvendelser. - Tilsynets handlinger i saken går dermed direkte ut over norske forbrukere – nettopp de som er grunnlaget for tilsynets eksistens. Deres oppgave er å bistå norske forbrukere, ikke motarbeide dem, i saker der de kjemper for sin rett nettopp som norske forbrukere.
Det er for meg helt greit at dere ikke liker mine metoder, mitt vesen eller hva det skulle være, men dere er nødt til å ta inn over dere at jeg gjør denne jobben nettopp fordi at dere ikke gjør den. Og, jobben gjøres på oppfordring fra EU. Det var dere som skulle bistått forbrukerne i denne saken, ikke jeg. All den tid dere har latt være å gjøre jobben deres, har jeg valgt å gjøre den – fordi jeg kan. Jeg har ved flere tidligere anledninger bistått norske forbrukere. Dette har dere aldri kommentert, bortsett fra å fremstille det som lite sannsynlig eller usant. Det er svært enkelt for tilsynet å få bekreftet disse tingene. Faktisk har dere for flere år tilbake fått tilsendt, fra mitt daværende regnskapskontor View Ledger, bekreftelse på at jeg hjalp DNB-kunder til å få flere hundre millioner kroner i erstatninger etter at de var lurt inn i eiendomsfondet DnB NOR Eiendomsinvest.
Jeg har bedt dere kontakte DNB for å få bekreftet om jeg snakker sant eller ikke. Jeg har også bedt dere kontakte advokatene jeg brukte mot Tesla og Nordic Securities, for å få bekreftet om jeg snakker sant eller ikke.
I nevnte TV 2-artikkel fra 16. januar i år, oppfordret jeg journalisten til å gjøre det samme. Han svarte med at han ikke hadde noe behov for å bevise om jeg snakket sant eller ikke. Det endte med at advokaten fra Nordic Securities-saken ringte journalisten og fortalte om hvordan han hadde fått saken levert på et sølvfat og at saken aldri ville blitt løst uten min innsats. Han ba også om å bli sitert på at denne typen saker var svært vanskelige og at de ikke ville blitt tatt tak i om ikke noen som meg valgte å ta støyten. Journalisten tok ikke med noe av det advokaten sa. Det var visstnok ikke relevant. Saken var en såkalt drittpakke, hvor tilsynet gjorde et godt tilskudd til det endelige resultatet.
Jeg ser at Krakeli i sin e-post av 6. februar skriver at tilsynet har mottatt 133 nye klager på mitt arbeid. Det er ikke så rart, når dere legger ut oppslag på nettsidene deres og i tillegg bidrar til svertende artikler i landets største medier. Det er egentlig rart dere ikke har mottatt flere klager, for befolkningen lytter til myndighetene. Selv har jeg, mens vår hittil lite fruktbare dialog har foregått, mottatt flere tusen nye påmeldinger til klagesaken. Dette har dere selv dokumentasjon på, da dere til stadighet bruker skjermdumper fra Bilklager sine nettsider i forbindelse med brevutvekslingen vår. - Nevnte TV 2-artikkel av 16. januar er samtidig en gavepakke. Det er nemlig ingen tvil om at norske medier, NAF og norske forbrukermyndigheter fremdeles fraråder fra å delta i klagesakene jeg kjører. Dette er nyttig med tanke på foreldelse. Om man skal kreve erstatning, er det slik at man har en viss tid på seg og denne begynner å løpe etter at man visste eller burde visst at man var lurt og hadde rett på erstatning.
Norske forbrukere har aldri hatt noen mulighet til å vite at de har rett på erstatning, ikke før brevet fra EU-kommisjonen av 11. november 2022. Dette er første gang noen andre enn meg uttaler at også norske eiere har rett på erstatning. Uttalelsen kommer altså fra Europas øverste forbrukermyndighet og trumfer dermed alle forhenværende uttalelser fra norske forbrukermyndigheter. - Dermed kunne altså norske bileiere vite om sitt rettmessige krav den 11. november i fjor, men det er likevel ikke slik at de burde vite om det. For hvordan kunne de vite at jeg hadde mottatt et brev fra EUs justiskommisær som i aller høyeste grad angår dem?
For å få brevet og denne svært viktige bekreftelsen ut til de berørte, har nærmere 1.000 av klagesakens deltakere videresendt brevet til tilsynet, NAF, Motor og flere av landets største medier, men budskapet er ikke videreformidlet derfra.
Jeg er avskåret fra å annonsere på sosiale medier – dette skjedde som et resultat av at jeg markedsførte klagesaken Dieselgate på Facebook for noen år siden. Det skulle jeg altså ikke ha gjort.
Hvordan kan jeg nå ut med dette viktige budskapet som de ansvarshavende lar være å formidle? Jeg får ikke videreformidlet gjennom de ansvarshavende. Jeg får det ikke på trykk noe sted og jeg får heller ikke markedsført det gjennom ordinære kanaler.
Dette er altså det samme budskapet som spanske myndigheter ble pålagt å gå ut med, for å informere den enkelte berørte, så sent som i juni 2022.
Jeg skriver om det på nettsiden, men det er naturlig nok kun deltakere som leser det som legges ut der.
Arbeidet gjøres på oppfordring fra EU og jeg har kommet til at eneste mulige løsning har vært å sende SMS.
Jeg har altså valgt å sende SMS for å informere norske forbrukere om at de har rettmessig krav på til sammen nær 10 milliarder kroner. Dette skulle norske forbrukermyndigheter i henhold til EU har opplyst den enkelte om: https://www.rtve.es/noticias/20220602/abogado-general-ue-reconoce-derecho-pedir-indemnizacion-escandalo-del-dieselgate/2357843.shtml
Jeg har tatt kostnaden med å gjøre dette og som resultat blir jeg hengt ut – av de ansvarshavende – som en kjeltring i mediene. I tillegg ser jeg at dere nå truer med minimum 5.000 kroner i ukentlige bøter om jeg ikke oversender detaljert informasjon om utsendelsene innen 10. februar i år.
Nå som øverste ansvarshavende innad i Forbrukertilsynet er kommet på banen, ber jeg om at punktene over gjennomgås og at jeg får et nytt brev, der vi formodentlig kan innlede en fruktbar dialog i forhold til det å hjelpe berørte norske bileiere med å få den erstatningen de har krav på. Som tidligere nevnt, mener jeg at det var nettopp forbrukermyndighetene som burde informert eierne om rettighetene de har på erstatning. Min klagesak innlemmer nær 6.000 av de berørte eierne og jeg kommer til å følge disse til de har mottatt sin rettmessige erstatning. Det er en enkel sak for forbrukermyndighetene å nå ut med bekreftelsen fra EU-kommisjonen og det er også enkelt å engasjere seg på forbrukernes side i saken. Slik det er nå, brukes tilsynets uttalelser av motparten, for å unngå å kompensere norske eiere.
På vegne av de nær 6.000 norske forbrukerne jeg representerer, ber jeg Forbrukertilsynets direktør, Trond Rønningen, sørge for at tilsynet fra nå av bidrar til at norske forbrukere får den erstatningen EU har bestemt de skal ha, samt at tilsynet i henhold til EUs oppfordringer bidrar til å fastsette og inndrive selve erstatningsbeløpet. Jeg vil selv være behjelpelig på alle mulige vis, slik at også norske eiere omsider kan få lagt denne saken bak seg. I og med at arbeidet med å bistå norske forbrukere i denne saken er utført på oppfordring fra EU, der norske ansvarshavende – inkludert Forbrukertilsynet – ikke bare har unnlatt å gjøre jobben de er satt til å gjøre, men i tillegg har motarbeidet og kritisert arbeidet og sakens realiteter, bes det også om en offentlig, godt synlig beklagelse og renvaskelse.
Det er som nevnt 2 dager igjen av min tildelte 4 dagers svarfrist, så jeg tillater meg først å invitere til en fruktbar dialog, før tilsynet eventuelt vurderer å bøtelegge meg for etter beste evne å utføre et arbeid på EUs oppfordring, for norske forbrukere.
Med tanke på at flere av deltakerne kan ha ønske om å lese brevutvekslingen, er brevet lagt ut her: https://bilklager.no/2023/02/08/forbrukertilsynet-oker-presset-for-at-norske-bileiere-ikke-skal-fa-erstatning/
Der er det også åpnet for kommentarer, som i så fall vil være å finne helt nederst i innlegget.
Med hilsen
Dag Rune Flåten
Bilklager.no
info@bilklager.no
Hva tenker du?
Dette innlegget ble langt, men det er viktig. Om du har lest både tilsynets brev til meg av 6. februar og mitt svar av 8. februar, og du ønsker å kommentere noe av innholdet, da må du gjerne gjøre det. Du ruller så falt helt ned og trykker på “Leave a Reply”.
Har helt siden denne saken ble kjent ment at vi er ført bak lyset i forhold til at oppgradering av motoren skulle være tilstrekkelig. Måtte skifte EGR-ventil 2 ganger i løpet av et drøyt år etter den såkalte oppgraderingen etter at bilen hadde gått 150000 problemfrie kilometer. Takknemlig for at noen tar denne saken videre slik at vi kan få rettmessig erstatning etter denne svindelen fra VAG.
Forbrukertilsynets direktør Trond Rønningen bør snarest fratas sin posisjon. Hva er Rønningens egentlige relasjon til oss forbrukere i Norge kontra Møllerkonsernet ? Trond Aspelund
Må innrømme at det er utrolig arrogante kommentarer fra Forbrukertilsynet og Rønningen. Trodde de skulle være på forbrukernes side. Jeg måtte også skifte en slik ventil i fjor, og det kosta skjorta, og den var riktig eksklusiv.
Så det er flott at noen står på for oss forbrukere. Ille at de som burde gjøre det, ikke gjør det. Stå på, Dag Rune. Imponert over din stå-på-vilje
Takk for jobben du gjør for alle oss, dette vinner frem til slutt!
Tema for debatten/Fredrik??
Forbrukene mot forbrukertilsynet….
Har vært Møller/VW kunde siden 1994. Ifjor gikk jeg over til Kia etter å ha slitt med Møllerkonsernet og en Etron. Elendig kundebehandling ved diverse garanti/ reklamasjoner.
Jeg har heldigvis kvittet meg med min Tiguan. Slet med nedsoting, måtte skifte EGR ventil samt flere andre deler i forsøk på å finne årsak til varsellys og motortrøbbel.
Trist at forbrukertilsynet har et så forbrukerfientlig syn på problemer som er omtalt her.
Kanskje det har noe med prestisje å gjøre, eller er det økonomiske interesser i forhold til investeringer gjort på ulike nivåer i Norge.
Uansett årsak; svært beklagelig og skremmende at vi ikke har et offentlig organ som ivaretar forbrukernes interesser.
Her er Rønning og Forbrukerrådet ute og demonstrerer betydelig maktmisbruk. Det er åpenbart at oss forbrukere ikke er deres prioritet og jeg lurer nå på hvorfor de åpenbart bryter med sitt mandat? Er det tillat å operere med slike frister og er den underliggende årsaken til de at de ønsker å skremme folk fra å rette et legitimt krav mot VW?
Takker for at du står på. Blei kalt inn til møller for justering på bilen, etter kort tid begynte motorlyse og lyse og problemene kom med egg ventil. Stå på 👍
Det er merkelig at Forbrukertilsynet ikke en gang PRØVER å få Volkswagen/Møller til å betale erstatning til VW-eiere. De kan da ikke ha noe å tape på det! Har de noe å tjene på å la være? Det er åpenbart at de ikke liker D R Flaatens arbeid. Om de isteden hadde gjort jobben selv, kunne de på den måten spilt Flaaten ut over sidelinjen. Men den muligheten har de ikke benyttet seg av.